Mener Løvenskiolds utsetting av ender kan være farlig

Artikkelen er over 1 år gammel

SKIEN: Vitenskapskomiteen for mattrygghet mener Løvenskiolds utsett av ender for jakt er farlig for miljøet.

DEL

Løvenskiold-Fossum søkte i år om utsetting av 10 000 ender i sine vann i Luksefjell i forbindelse med jaktsesongen. Det sa Miljødirektoratet nesten ja til, da de ga tillatelse til utsettelse av 8 000 individer av stokkand i 2017. Det er det samme antall stokkender som ble satt ut i 2016. I 2015 ble 6000 fugler satt ut.

– Vi mener det ikke vil være tilrådelig å øke antall fugler i år, da det er grunn til å anta at innførselen eller utsettingen vil medføre vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfoldet, meldte direktoratet for en drøy måned siden.

Endene kunne settes ut i følgende vann:

Bestultjern, Finnvollen, Albogatjern, Horta, Belatjern, Døletjern, Blokkvann, Stodalstjern, Stulsvann og Moelva.

Negative konsekvenser

Mange har vært imot avgjørelsen og flere har vært skeptiske til følgende utsettingen vil ha for området, deriblant NOAH som i slutten av mai annonserte at de ville klage på Miljødirektoratets avgjørelse.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet har nå publisert en rapport som konkluderer med at import og utsetting av tamme ender i Norge gir risiko for negative konsekvenser for både biologisk mangfold, vannkvalitet, dyrehelse og dyrevelferd.

– VKM konkluderer at høy tetthet av utsatte ender vil føre til økt tilførsel av næringssalter som kan ha negativ innvirkning på vannkvalitet. Alvorlighetsgraden vil være stedsavhengig og øker med antall fugler som settes ut, og med antall år på rad med utsettingen i ett og samme vann. Import og utsetting av ender fra Sverige gir risiko for å innføre en rekke sykdommer, som fugleinfluensa (HPAI) og Newcastle disease (ND), og introdusering av nye sykdommer øker med antall fugler som importeres, heter det i rapporten.

Økt dødelighet

De skriver videre at økt utsetting av oppdrettsender generelt både vil øke sannsynligheten for at negative konsekvenser vil inntreffe, og øke alvorlighetsgraden av konsekvensene.

– Import og utsetting av stokkender gir risiko for negative økologiske effekter, som økt konkurranse om mat, både mellom ville og tamme ender, og mellom utsatte ender og andre dyr med lignende kosthold. Det er også en risiko for at økt, lokal tetthet av ender vil tiltrekke seg andre andearter og byttedyr, som igjen vil gi økt press og konkurranse om ressurser.

Rapporten forteller at også dødligheten for ender som settes ut, er høyere enn for ville ender. De legger vekt på at det kan føre til redusert dyrevelferd da det er antatt at halvparten blir skadeskutt.

Foreslår tiltak

– Det er stor mangel på kunnskap om konsekvenser av utsetting av stokkender, og VKM foreslår en rekke forskningsbaserte verktøy og metoder som kan iverksettes både før og etter at endene settes ut.

De foreslår genetisk kartlegging av alle ender som skal settes ut for å kunne studere i hvor stor grad de blander seg med ville ender, ringmerking eller annen merking for å finne ut mer om mobilitet og adferd, samt undersøkelser av økosystemene som endene settes ut i, inkludert rutinemessige vannprøver.

– For bedret dyrevelferd foreslår VKM en rekke tiltak for å redusere dødelighet og skadeskytingsprosent, avsluttes rapporten.

Løvenskiold har tidligere oppgitt at de vil være med i et forskningsprosjekt, der de blant annet vil ta vannprøver før og etter utsetting av endene.

Jaktsesongen for stokkand er fra 21. august til 23. desember.

Artikkeltags