Siste sjanse for glemte penger

Artikkelen er over 13 år gammel

Rundt to hundre telemarkinger har fremdeles til gode opp mot 100 000 kroner på Postbankens rødbok eller gullbok. I slutten av august avsluttes leteaksjonen etter de siste eierne.

DEL

- Postbanken har opplevd en imponerende respons det siste året etter at vi etterlyste eierne av 1,6 millioner røde og gullfargede bankbøker, forteller banksjef Jan Johannessen i Postbanken i Skien.

I Telemark savnet tre millioner kroner sine eiere for et halvt år siden, fordelt på seks tusen bankbøker. Totalt hadde Postbanken 38 millioner uoppgjorte kroner på bankbøkene i fjor.

2800 IGJEN

- På landsbasis er det nå 2800 bankbøker igjen. I Telemark snakker vi om rundt 200. Vi savner flest gullbøker, sier Johannessen, som har kolleger sentralt i Postbanken som forsøker å spore opp de siste kontoeierne en etter en. Mye arbeid blir lagt ned i etterforskningen. I slutten av august er alle bankbøkene, som ble innført i 1950, borte for godt.

FRIST PÅ 30 ÅR

- Pengene til eierne vi ikke finner, blir satt på en oppsamlingskonto. Det gjelder uansett størrelsen på sparebeløpet. Der står de i tretti år etter siste bevegelse på bankboka.

- Finnes det en skjult millionær i bunken?

- Nei, bare små beløp fordelt på mange bøker, svarer banksjefen i Skien.

Hvis du finner en gammel postbankbok i fremtiden, er det altså mulig å få pengene likevel. Boka sendes da til Postbanken sentralt, der renter vil bli godskrevet før oppgjør.

SAVNER DEN RØDE

- Folk synes det er rart at de røde bøkene er borte. De fleste har en historie knyttet til boka, som ofte har fulgt kunden fra barneårene, sier Johannessen, som selv har reddet noen eksemplarer i rødt og gull fra makulering.

- Postbanken frykter ikke færre kunder ved å fjerne bøkene?

- Det er en sjanse for det, men mange av bankbokeierne hadde allerede andre banker som hovedbank. Selv om bøkene er borte, kaller vi oss folkebanken. Den eneste banken uten slips, reklamerer en smilende Jan Johannessen.

GIKK UT PÅ DATO

Han legger til at avviklingen av den røde bankboka var nødvendig, både teknisk og juridisk.

- Bøkene levde ikke opp til nye krav i Finansavtaleloven. Dessuten er normalt antall siffer for kontoer i Norge elleve. Bøkene hadde bare sju, forklarer banksjefen i Postbanken. Han forstår at det kan virke forvirrende at en så stor suksess som den røde boka blir vedtatt avviklet.

Han minnes Postbankens største suksess noensinne, nemlig årene med «Postens sommerkassett», der den røde bokas fordeler i ferie og fritid fikk stor oppmerksomhet med hjelp av humorister som Øyvind Blunck, Harald Heide Steen jr. og gjengen fra «Lille- Lørdag».

FEMTI GODE ÅR

Postsparebankens første røde bok ble gitt til statsminister Einar Gerhardsen i 1950. Boka ble et symbol på velferd i etterkrigstiden. Gullboka kom senere, som et tilbud knyttet til langsiktig sparing. Fra lanseringen av boka og til den ble tatt ut av produktprogrammet i 1997 skrev Postbanken ut 2,5 millioner bankbøker. Siden 1997 har banken praktisert en overgangsordning, men fra 1. juni i år nyttet det ikke lenger å vise fram den røde boka i skranken. Nå er den historie.

Artikkeltags