- At tilbakegangen ikke har vært større innen sauehold, skyldes interesse og livsstil, mener sauebonden.

I årets jordbruksforhandlinger har Staten foreslått at prisen på sauekjøtt skal økes med tre kroner kiloen til bonden. Kravet er fem kroner.

- Med 100 vinterfôrede sauer, som utgjør ett årsverk, vil det bety 9000 kroner mer til sauebonden, sier Lien.

PÅ BUNN

- Sau har allerede vært på inntektsbunnen i mange år. Så dårlig inntjening var ikke signalene fra politisk hold da vi flyttet tilbake til slektsgården her i Tessungdalen for 30 år siden. Da rådet optimismen, sier Ole-Hans Lien.

Tross dårlig betaling er sauehold en givende oppgave for familien på Lien gård.

- Det er en egen livsstil med sau. Du følger årstidene. På det meste hadde jeg 100 sauer, men nå har jeg av helsemessige årsaker redusert besetningen til rundt 70. Konas inntekt som sykepleier tilsvarer rundt 400 vinterfôrede sauer. Jeg tror nedgangen i landbruket vil fortsette. De unge er ikke interessert i å tjene så lite når det finnes andre muligheter.

INGEN UTVIKLING

Førstekonsulent Berit Kristiansen ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) bekrefter at sauehold har ligget stabilt på et lavt inntektsnivå i perioden 1996 til 2005.

- Omregnet til 2005-kroner har det ikke skjedd noen lønnsutvikling for sauebøndene.

Kristiansen jobber med den årlige regnskapsrapporten fra NILF, som forteller hva bøndene sitter igjen med av inntekt.

FØLGER 1000 BØNDER

Hvert år noterer nærmere 1000 bønder ned timene de jobber effektivt på gården med dyrestell og matproduksjon.

- Brukerne som er med i undersøkelsen, deltar i snitt i rundt 10 år. De følges opp av oss med opplæring og gjennomføring. Bøndene noterer timer, som vi regner ut til årsverk, forklarer Kristiansen.

JOBBER UTENOM

Så godt som alle deltagerne i driftsgranskingen til NILF, har inntekt fra tilleggsnæring eller annen næring utenfor gården.

Det har også vært nødvendig for Ole-Hans Lien i Tessungdalen. I tillegg til at han har hatt utearbeidende kone, har han hatt en rekke lønnede verv innenfor bondelaget og sau- og geitalslaget lokalt og sentralt.

LIKER IKKE SYTING

- Som bonde og organisasjonsmenneske har jeg alltid vært en opponent mot krisemaksimering og syting for å oppnå bedre kår i landbruket. I disse oppgjørstider tror jeg på folkeopplysning og fakta. Folk har ikke så stor sympati for våre krav som når for eksempel sykepleierne krever mer, mener Lien og fortsetter.

- Det henger igjen fra den tiden bøndene var små høvdinger. En annen årsak, som kanskje også er den viktigste, er enkelte politikeres fokusering på billig mat og såkalte subsidier, tror Ole-Hans Lien.

BEST MED GRIS OG KORN

Han synes det er rimelig at bøndene tjener rundt 300 000 kroner i året. Det tilsvarer gjennomsnittslønna i Norge. Å kjempe for å tjene som en industriarbeider, er for lengst en tapt sak, mener Lien.

Hva bøndene tjente i 2006 utfra ulike driftskombinasjoner, er først klart i desember. Utfra forrige oversikt for 2005, er korn og gris den driftsformen som gir best lønn i landbruket. Da er årsinntekten 259 500 kroner, som betyr en timelønn på 126 kroner.

LØNN FOR EGET ARBEID

Sauebonden tjener minst med 52 kroner i timen.

- Årsinntekten vi finner fram til, er hva bonden sitter igjen med etter at alt av kostnader er trukket fra. Det er lønna for eget arbeid. Tallene vi kommer fram til er ikke direkte sammenlignbart med lønnsmottakere ellers i arbeidslivet, men dette er det nærmeste vi kan komme, sier førstekonsulent Berit Kristiansen i NILF.