Finnes det håp for Tinnosbanen?

Hva skjer? Vil denne granbusken få vokse i fred på Tinnosbanen, eller vil togene være tilbake på Tinnosbanen i årene som kommer.

Hva skjer? Vil denne granbusken få vokse i fred på Tinnosbanen, eller vil togene være tilbake på Tinnosbanen i årene som kommer.

–Ja, jeg har god tro på at Tinnosbanen har en framtid, sier fylkespolitiker og fungerende stortingsrepresentant Lise Wiik, som understreker at Tinnosbanen tross alt ikke er nedlagt.

DEL

Les TA+ i 5 uker for KUN 5 kr!

Hun hevder at Tinnosbanen er viktigere enn noengang, siden banestrekningen er en av pilarene i Verdensarven.

–Flere er bekymret over at Tinnosbanen ikke er nevnt i den nylig framlagte Nasjonale transportplanen. Er du?

–Jeg er egentlig litt glad for at den ikke er nevnt der. Her er det nemlig nevnt banestrekninger som er foreslått nedlagt, men Tinnosbanen er ikke en av dem, understreker hun.  Men flere småstrekninger står på dødslisten.

Tømmer og turister

Når den tidligere notoddenordføreren snakker om Tinnosbanen, så peker hun både på turisme og næring.

–Her ligger det altså en bane helt inne i tømmerskogen og både stasjonene på Tinnoset og i Gransherad bør være egnet til opplasting. Vi har med andre ord flere ben å stå på når det gjelder Tinnosbanen, sier hun.

–Hva må til for at det igjen kan bli fart på Tinnosbanen?

–Tinnosbanen må tas til topps politisk og neste fredag (28.4) har Arbeiderpartiets medlem i transportkomiteen, Sverre Myrli, meldt sin ankomst til Notodden for å bli nærmere kjent med banen og problematikken.

Ap positive

Dette er hva som står om Tinnosbanen i Arbeiderpartiets alternative budsjett:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er gjort kjent med at det er tatt lokale initiativ for å se om det er mulig å istandsette Tinnosbanen, slik at den kan brukes til tømmertransport og som turistbane som en del av verdensarven «Rjukan-Notodden industriarv». Disse medlemmer viser i så måte til svar fra samferdselsministeren på budsjettspørsmål 2 fra Arbeiderpartiet om saken. Disse medlemmer finner prosjektet interessant og henstiller til departementet om å bidra til en nærmere vurdering og gjennomgang av mulighetene for Tinnosbanen.

–Samferdselsminiter Kjetil Solvik Olsen liker ikke små prosjekter og svaret fra ham var ikke oppløftene. Det positive var at han ikke satte banen på dødslista, sier Wiik.

Det vi nå må gjøre er å jobbe videre med våre partifeller i transportkomiteen.

Dette mener samferdselsminister
Ketil Solvik-Olsen om Tinnosbanen

Jernbaneverket har gjort et grovt og foreløpig anslag for kostnadene med å sette i stand sporet på Tinnosbanen til å kunne kjøre tog med aksellast inntil 20.5 tonn aksellast til om lag 115 mill. kr. Denne aksellasten er maksimal kapasitet for bruene på strekningen. Etaten har ikke gjennomført usikkerhetsanalyse på anslaget. Kostnadsanslaget er svært usikkert og inkluderer ikke å sette i stand kontaktledningsanlegg eller bygge ut GSM-R-kommunikasjon. Jernbaneverket opplyser at tilstanden på eksisterende anlegg langs banen er svært dårlig og mangelfull. For å kunne kjøre tømmertog må det i tillegg bygges en eller flere tømmerterminaler langs strekningen. Siden strekningen er fredet må innretningen og omfanget av en ev. istandsetting og ev. oppgradering også drøftes nærmere med Riksantikvaren.

For å få en forretningsmessig økonomi for tømmertog på strekningen, regner Jernbaneverket med at strekningen må oppgraderes til å tillate 22,5 tonns aksellast. Det innebærer også at tverrprofilen på strekningen må kartlegges og utvides for alle skjæringer og tunneler. Siden dagens bruer er dimensjonert for 20,5 tonns aksellast må også alle bruene skiftes ut. Banestrekningen er ikke framkommelig for «profilvogn» (målevogn for tverrprofil). Jernbaneverket vurderer at oppgradering til 22,5 tonns aksellast er urealistisk i forhold til en nytte-/kostnadsbetraktning.

Dersom banen skal settes i drift igjen tilkommer også nødvendige utgifter til drift og vedlikehold. Jernbaneverket regner med at det ev. blir et omfattende årlig vedlikeholdsbehov og har grovt anslått et årlig behov for drift og vedlikehold til om lag 15 mill. kroner.

Artikkeltags