Tre til fem tonn gummikuler forsvinner hvert år: – Børst av deg på banen

Gamle bildekk: De sorte små kulene er fulle av miljøgifter, forteller Hilde Forberg Andersen og Marco Gozzi i Miljøpartiet de grønne i Porsgrunn og Skien.foto: ellen esborg

Gamle bildekk: De sorte små kulene er fulle av miljøgifter, forteller Hilde Forberg Andersen og Marco Gozzi i Miljøpartiet de grønne i Porsgrunn og Skien.foto: ellen esborg

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

PORSGRUNN/SKIEN: Sorte, små plastkuler fra kunstgressbaner utgjør en stor miljøutfordring. Fra hver eneste kunstgressbane forsvinner tre til fem tonn gummikuler i året.

DEL

– Uansett hva en gjør, kommer en hjem full av plastknotter, forteller Marco Gozzi i Miljøpartiet de grønne i Skien.

De kalles plastpellets, gummikuler og granulat, men er små, sorte kuler laget av gamle bildekk. Gummibitene blir brukt for å holde kunstgressteppet på plass, og gjør banen myk å spille på. Flom, regnvær, snømåking står for det største svinnet av kuler fra banene, men i det daglige er det nærmest umulig å ferdes på en kunstgressbane uten å få pellets i sko eller strømper.

– Ja, det er gummikuler, men hva er gummien laget av? Det er en refleksjon jeg tror mange ikke har gjort, sier Gozzi.

Ifølge en rapport utarbeidet for Miljødirektoratet inneholder dekkgranulat miljøgiftene arsen, bly, kadmium, krom, kvikksølv, DEHP, PCB, PAH, okylfenol og nonylfenol.

Høy miljøpris

Ifølge NRK koster mer miljøvennlige alternativ opptil fem ganger mer enn dekkgranulat.

– Jeg er helt overbevist om at det er billigere med plastkuler, og det er godt at vi har helårstilbud i idretten. Men i et miljøperspektiv er ikke dette bra. Med andre typer kuler kan det hende at banene må holde stengt noen uker på vinteren. Andre bruker kuler av kork, alt dette kan man ta med i regnestykkene når man oppgraderer eller bygger nye kunstgressbaner, sier Gozzi.

Både Gozzi og MDG-kollega Hilde Andersen i Porsgrunn vil be kommunens administrasjon om å se på saken.

– Vi vil anbefale et føre var- prinsipp. Hva skjer med disse dekkgranulatene når de havner i naturen, i vassdragene våre, spør Andersen.

Stort svinn

Tallene fra Miljødirektoratet viser at rundt fem prosent av gummikulene forsvinner fra banene hvert år, det utgjør mellom tre og fem tonn plastkuler fra hver bane, i året.

– Det finnes mange nivåer av plastforsøpling. En ting er at dette er plast, men det er også forurensing. Plastknottene er laget av gamle bildekk, og det er ikke slik at all gjenbruk er god gjenbruk. Gjenbruk av dekk til slike formål skaper et nytt problem, sier Hilde Andersen.

– Børst deg

En «Børst deg på banen»-kampanje kan være et midlertidig tiltak, inntil kommunene og idrettslagene finner en annen løsning, mener MDG.

– Ja, inntil vi får et bedre design og sikring av banene, som reduserer svinnet, så må man tenke fram enkle midlertidige løsninger. Å børste seg og tømme skoene på banen kan være en enkel start, sier Andersen.

En kunstgressbane har i utgangspunktet levetid på 15 år, men baner som ikke er like godt vedlikeholdt holder i åtte-10 år. det betyr at mange av fylkets baner kan være modne for utskiftning. Alternativer til gummikuler laget av bildekk er kork-kuler, sand og andre typer granulat som ikke inneholder miljøgifter.

– Vi i Miljøpartiet vil ikke forby kunstgressbaner, men vi bør vurdere andre typer kuler når man skal oppgradere eller bygge nytt, sier Gozzi.

Artikkeltags