Klar beskjed: – Trygg på at jeg sier det på vegne av hele KrF

KrFs stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold var i januar sterkt kritisk til at dagens regjeringsplattform ikke inneholder henvisninger til Norges kristne og humanistiske kulturarv. Nå krever han endring. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

KrFs stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold var i januar sterkt kritisk til at dagens regjeringsplattform ikke inneholder henvisninger til Norges kristne og humanistiske kulturarv. Nå krever han endring. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix) Foto:

Av

Budskapet fra KrF er krystallklart: Det blir ingen regjeringsplattform uten tydelige formuleringer om Norges kristne og humanistiske arv og tradisjoner.

DEL

– Dette er det veldig enkelt å svare på. Hvis ikke vi får inn en formulering som henviser til vår kristne og humanistiske kulturarv, blir det ingen regjeringserklæring, sier KrFs stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold til NTB.

– Så tydelig kan jeg si det, for jeg er helt trygg på at dette sier jeg på vegne av hele KrF, understreker han.

KrF-reaksjonene lot ikke vente på seg da det ble klart at slike formuleringer ikke var med i regjeringsplattformen som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre hadde forhandlet fram på Jeløya i januar.

«Fundamentalistisk sekularisme»

KrF-leder Knut Arild Hareide kalte plattformen «ytterliggående sekulær».

Bekkevold skrev i et innlegg at utelatelsen av henvisningen til kristen og humanistisk arv bare kunne «forstås som et radikalt grep i retning av en fundamentalistisk sekularisme som vil fjerne tro og religion helt fra vårt offentlige fellesrom».

– Ja, jeg tok nok litt mye Møllers tran der, sier Bekkevold i dag.

– Men det er noe av det vi frykter, for uten slik henvisning, sier man noe om hvilken plass tro og livssyn skal ha plass i samfunnet. Jeg vet at noen reagerte på de formuleringene. Og ja, vi lever i et sekulært samfunn, men også et samfunn der det er plass til tro og religionsutøvelse. Og det vil KrF verne om.

– Aktiv videreformidling

Bekkevold minner om at dette er mer enn «ord på et papir» for KrF.

– Det handler om hvilken retning vi ønsker å dra politikken. Dette skal omdannes til praktisk politikk, sier han.

Også Ropstad er tydelig på at KrF «ikke kan gå inn i en regjering som ikke er tydelig på verdiforankringen», og at det gis uttrykk for det.

– Det skal være mer enn bare en passiv formulering om at det er fint og flott med en kristen kulturarv. Den må si noe om en aktiv videreformidling, sa han til NTB mandag.

KrF besluttet for en uke siden å søke samarbeid med dagens regjering, en prosess som trolig innledes med sonderinger i midten av neste uke.

Tatt ut

I plattformen Høyre og Fremskrittspartiet styrte på før Venstre ble innlemmet i regjeringen, het det at «Regjeringens verdiforankring vil ligge i den kristne og humanistiske kulturarv».

Men i Jeløya-plattformen fra januar i år, der Venstre er med, heter det at «den enkeltes livssyn er et personlig anliggende og at staten verken skal diskriminere eller favorisere livssyn».

I erklæringene som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet styrte på i åtte år, het det at regjeringen ville ta med seg «grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon», ifølge Vårt Lands oppsummering i januar.

Bekkevold har foreløpig ikke et klart svar på hvordan formuleringen bør se ut.

– Det går an å se på hvordan det har sett ut i tidligere regjeringserklæringer og eventuelt tilpasse og justere ut fra det, sier han.

Vil ha 3,3 milliarder til økt barnetrygd neste år

KrF vil gi barnefamiliene 3.200 kroner mer i året per barn til neste år. En dobling av barnetrygden er blant partiets hovedkrav i regjeringsforhandlingene.

Når KrF legger fram sitt alternative statsbudsjett senere i fredag, vil økt barnetrygd være blant hovedsatsingene, skriver Dagbladet.

– Barnetrygden har stått stille i mer enn 20 år. Det er på tide å gjøre noe, sier KrFs finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad.

Konkret foreslås det å øke barnetrygden med 266 kroner i måneden fra og med 1. mars neste år eller 3.200 kroner på årsbasis. Kostnaden beregnes til 3,3 milliarder kroner fra mars og ut 2019 eller fire milliarder i helårseffekt. Finansieringen skal i sin helhet skje gjennom økt trinnskatt.

– I realiteten er dette et nullsumspill, der de som har lavest inntekt får mest og de som har høyest inntekt betaler mest, sier Ropstad.

KrF legger opp til en nær dobling på tre år – fra dagens snaue 12.000 kroner til 20.000 kroner. Første skritt skal tas i statsbudsjettet for neste år.

– Dette vil være et av de viktigste kravene som vi tar med oss inn i budsjettforhandlingene, sier Ropstad. Han mener tiltaket når det er sluttført vil løfte 18.000 barn ut av fattigdom.

I tillegg vil foreslår partiet en egen pakke på 400 millioner kroner til eldre og syke.

Artikkeltags