- Jeg vet at hun ikke vil leve som en slave av sykdommen. Det er derfor hun har nevnt Sveits.

Det skriver Petter Stordalen i boka "Jeg skal fortelle deg min hemmelighet" av Petter Stordalen, som nå er klar til utgivelse.

Som kjent er Sveits kjent for sine "selvmordsklinikker" - der alvorlig syke personer kan avslutte livet under medisinsk oppsyn, og ikke minst legalt.

I dag vet vi at miljø-aktivisten Gunhild Stordalen er i full aktivitet igjen etter behandlingen hun fikk i Amsterdam for den sjeldne, men forferdelige sykdommen systemisk sklerodermi.

På forhånd har det vært knyttet stor spenning til hvor mye Petter Stordalen, med sin co-writer Jonas Forsang, ville røpe om livet etter diagnosen.

Forberedt på det verste

«Hun har bare nevnt Sveits noen ganger. Sveits er det siste alternativet. Sveits er endestasjonen."

I boka skriver Petter Stordalen mye om mobilisering av håp, om hvordan ektefellen har taklet motgangen, hvordan de hele tiden har beholdt troen.

Men også om at ekteparet har vært innom den aller, siste dramatiske muligheten dersom hun ikke skulle orke mer:

"Men jeg vet at hun i det stille har begynt å forberede seg på det verste.

Og jeg vet at hun ikke vil leve som en slave av sykdommen. Det er derfor hun har nevnt Sveits. Noen tanker er vanskeligere å låse ute enn andre. Det holder å ha diskutert «Sveits» en gang for at det ligger der som et gnagsår bak i hodet ditt.»

Stordalen skiver også om hvordan det var å motta den endeløse rekken med dårlige nyheter. For først trodde de det bare var en senebetennelse. Først etter flere undersøkelser kom diagnosen.

«Bare det ikke er den dødelige varianten, sa de da. Så vi holdt håpet oppe om at det ikke var det. Men så var det den dødelige varianten. Bare det ikke sprer seg fort, sa de da. Så da håpet vi på det. Men så spredte det seg fort. Bare det ikke sprer seg til ansiktet, van den siste beskjeden. Og jeg lovet legen å følge med, se om jeg så tegn til stpredning til ansiktet."

Dramatisk vendepunkt

Så skildrer Petter Stordalen det dramatiske vendepunktet:

"Det vil alltid stå igjen som et av de verste minnene. Første gang jeg så det. Det var på badet, idet hun snudde seg og lyset fra taket traff henne ovenfra.

Men jeg klarte ikke å si det til henne. Jeg turte ikke å si det høyt.

I et lite sekund var det bare jeg som visste det. Før det i neste sekund ble så uutholdelig at jeg ikke hadde noe valg lenger. Jeg holdt rundt henne mens jeg fortalte det.»

Men han forteller også om optimismen, om at Gunhild begynte å skrive lister over ting hun ville gjøre da hun fikk beskjed om at hun muligens bare hadde noen år igjen å leve. En liste for seg selv. En liste for ekteparet.

Tok på Gunhilds parykk

En historie fra Amsterdam viser at de også klarte å beholde humoren i alt sammen. Transplantasjonen hadde gått bra, den norske hotellkongen inviterte sin kone ut på fin restaurant.

Han foteller at hun hadde pyntet seg, med tettsittende kjole og sko med hæler på 16 cm - og en lys parykk.

"Jeg satt med ryggen ryggen til vinduet.

«Det trekker litt i nakken min, smatt det ut av meg på et tidspunkt.

Hun tok av seg parykkken, og holdt den fram mot meg.

«Ta på deg denne da», sa hun.

«Resten av måltidet satt vi der. Gunhild, helt skallet. Og jeg, med den lange lyse parykken hennes på hodet."

I tillegg til sykdomshistoriene, som det naturlig nok knytter seg stor interesse til, inneholder boka få detaljer om milliardær-ekteparets private liv.

Trener hver morgen

Hovedmålet med boka er å gi råd og tips til andre som vil bli grundere, eller bli rike, og da må man i alle fall stå tidlig opp.

Stordalen forteller at han selv står opp 5.30 hver dag. Han går rett i treningstøyet og løper "bygdøymila". Deretter er det i dusjen og på med nypussede sko. Man skal kle seg godt for å føle seg topp i viktige forhandlinger.

Og det er her hoveddelen av boka har sin styrke. Stordalen skriver godt om forhandlingstaktikk, og røper flere hemmeligheter om hvordan gode - og mindre gode - dealer er blitt framforhandlet.

Han røper også detaljer fra den turbulente tida rundt Steen og Strøm, og er innom tidligere "venner" som Stein Erik Hagen, Christen Sveaas og Christian Ringnes.

Mye av dette er kjent fra før.