Pengeeventyret som tok slutt

FILOSOFIEN: Rolf Erling Andersen var ordfører i Skien mellom 1995 og 1999, og mellom 2003 og 2011. Han er i dag gruppeleder i Skien Arbeiderparti, og nestleder i styret i Skagerak Energi AS. Han var en stor drivkraft for å få penger ut av Skagerak, og hadde en klar tanke om å føre pengene ut til folket gjennom bedre tilbud og tjenester.

FILOSOFIEN: Rolf Erling Andersen var ordfører i Skien mellom 1995 og 1999, og mellom 2003 og 2011. Han er i dag gruppeleder i Skien Arbeiderparti, og nestleder i styret i Skagerak Energi AS. Han var en stor drivkraft for å få penger ut av Skagerak, og hadde en klar tanke om å føre pengene ut til folket gjennom bedre tilbud og tjenester. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

SKIEN: Fra ingenting sørget pengene fra Skagerak Energi for at det sto én milliard på kontoen til Skien kommune i 2008. Fem år etter er fondene så godt som tomme. Porsgrunn sitter på sin side igjen med en milliard kroner i reserve. Hva gjorde de to kommunene annerledes?

DEL

Hvor ble det egentlig av alle pengene av, kan man i ettertid spørre seg, bare noen få år etter at Skien hadde én milliard kroner på bok. En milliard som Skien fikk fordi de eier 15,21 prosent av pengemaskinen Skagerak Energi AS. En milliard kroner som politikerne forvaltet på vegne av innbyggerne.

I dag er tilstanden i kommunen en helt annen. Fra i fjor er budsjettet jekket ned med 40 millioner kroner, og skal videre ned. Akkurat nå er det investeringsstopp i kommunen, administrasjonen leter med lys og lykter etter steder der de kan spare penger, og for en knapp måned siden kom prognosen om at Skien styrte mot et underskudd på 50 millioner. Hva var det egentlig som skjedde?

TUNG DRIFT

Svaret er at pengene ble brukt, på Fritidsparken, nye skoler, sykehjem og barnehager. TA har frembragt en liste over de dyreste investeringene de siste ti årene, som samlet sett viser at det er brukt 2,6 milliarder kroner på bygg og anlegg.

Pengene ble også pøst inn i driften av en kommune som hadde vokst seg for tung til å bære seg selv, og gjorde kommunen i stand til å klare seg gjennom en vanskelig økonomisk tid uten å ta drastiske grep. Kanskje hadde Skien også lagt seg til noen dyre vaner, vel vitende om at man hadde Skagerak-pengene i bakhånd. I 2006 kom det plutselig 680 millioner inn på konto. I tillegg var det vanlige utbyttet på over 180 millioner, ifølge tall fra rådmann Knut Wille. Det var disse pengene som ga Skien handlingsrom til å starte storinvesteringene.

BYGGEBOOM

Økonomidirektør i Skien, Dag Sagafos, kaller det hele et kapitaleventyr. Et eventyr som for tiden er satt på pause.

Det var lite debatt da politikerne i november 2004 sa ja til å bygge Fritidsparken. Med overskridelser endte prislappen på 570 millioner kroner, ifølge økonomisjef Sagafos. Andre utbygginger fulgte, og Skien lufthavn har også krevd millioner hvert år. Bakkane sykehjem kostet 186 millioner da det sto ferdig i 2007. Kommunen punget ut over 200 millioner for Mæla ungdomsskole og 148 millioner for Gjerpen barneskole. Noen av budsjettene sprakk, men Skien hadde sine reserver, og la nye planer fortløpende.

Det ble også ansatt flere folk i pengeperioden. Fra 2000 og til 2011 økte antall ansatte med cirka 650 årsverk til 3466 årsverk. Dette ga kommunen nye lønnskostnader på om lag 400 millioner kroner (0,6 millioner per årsverk). Siden er antall ansatte redusert med 80 årsverk, som tilsvarer rundt 50 millioner kroner. Bystyret har vedtatt å slanke kommunen med ytterligere 100 ansatte de neste tre årene.

TILBUD TIL FOLKET

TA bringer i dag en oversikt over fondsutviklingen til Skien kommune de siste ti årene. Det står nå 113 millioner igjen på Skiens ubundne fond, som bystyret står fritt til å bruke. På de to bundne fondene er saldoen 94 millioner. Men de kan ikke brukes, ettersom de er bundet opp til spesielle formål.

Fondsutviklingen viser at Skien har valgt en annen vei enn Porsgrunn, som har vært mer forsiktige med Skagerak-pengene, og sitter igjen med en milliard kroner på bok. Tidligere ordfører Rolf Erling Andersen var strategen bak byggeboomen. Han forsvarer det økonomiske veivalget i Skien.

– Utgangspunktet har vært at man skal bruke de pengene man har på å skape et tilbud til befolkningen. Ser man på hva vi hadde for ti år siden, og hva vi har nå, er det et eventyr. Men alle eventyr tar slutt, og da må vi ta ned omfanget, sier Andersen.

2,6 MRD PÅ BYGG

– Uten pengene fra Skagerak hadde vi ikke hatt bygarasje, en fritidspark som folk har mye glede av, og vi hadde ikke hat muligheten til å starte utbyggingen av sykehjemmene. Vi har investert 2,6 milliarder i nye anlegg og nye skoler. Det muliggjorde også å spe på driften i en vanskelig tid under finanskrisa i 2008 til 2010, påpeker Andersen.

– Hvorfor valgte dere så annerledes enn Porsgrunn, som sitter igjen med en milliard?– Det er nok slik at vi lå tidligere ute i løypa enn Porsgrunn. Vi hadde for eksempel kulturhus, og vi ser at de jobber med de samme tankene nå. Vi har valgt en annen strategi, og det har noe med politikk å gjøre. Skien brukte pengene på anlegg, og Porsgrunn har muligheten til det nå fremover. Vi ligger nok ti år foran Porsgrunn, og hadde behovet på et tidligere tidspunkt. Selvfølgelig kunne vi også hatt penger i banken hvis vi hadde latt være å investere, men vi mente det var riktig å gjøre.

– KUNNE STARTET FØR

Akkurat nå sitter kommunen med en gjeld på 3,3 milliarder. Det er 51 158 kroner i netto lånegjeld per innbygger. I år må Skien ut med 200 millioner i avdrag og renter.

De siste årene har rådmann Knut Wille manet politikerne til å kjøle ned økonomien og unngå nye investeringer. Men det er likevel satt i gang prosjekter som ny kulturskole, Lunde barneskole og oppgraderingen av Ibsenhuset.

– Kunne dere gjort noe annerledes?

– Vi kunne gjort mange ting annerledes. Jeg var en av dem som mente at vi kanskje skulle gå noen ekstra runder på størrelsen på anlegg, men politikken handler om å skape et fellesskap om en sak. Sett i ettertid kunne vi ha begynt innsparingen litt tidligere enn vi gjorde, det kunne vi, medgir Andersen.

De største investeringene i Skien fra 2003 til 2013:

  • Fritidsparken:480 millionerMæla ungdomsskole:200 millioner
  • Bakkane bo- og behandlingssenter:186 millioner
  • Lunde barneskole:165 millioner
  • Gjerpen barneskole:148 millioner
  • Haugsåsen sykehjem:97 millioner
  • Gjerpen ungdomsskole:74 millioner
  • SAMBA-bygget:71 millioner
  • Klosterskogen rehabilitering:51,8 millioner
  • Høyblokka Klosterskogen:50,6 millioner
  • Krisesenteret:48 millioner
  • Engrav skole:45,2 millioner
  • Boliger, Haugesgate:43,5 millioner
  • Boliger, Moflataveien:39 millionerIshall,
  • Fritidsparken:32,7 millionerMenstadhallen:29,7 millioner
  • Gulset barnehage:29 millioner
  • Kongerødhallen:26,5 millioner
  • Buerflata barnehage:19,7 millioner
  • Venstøp barnehage:19 millioner
  • Einaren avlastningsboliger:17,8 millioner
  • Melum skole:17 millioner
  • Skottekroken boliger:16,7 millioner Røymyr psykiatriboliger:15,5 millionerOmbygginger,
  • Gjerpen sykehjem:14,6 millioner.
  • Ombygginger, Skien sykehjem:12,1 millionerSkien har investert for totalt 2,6 milliarder i bygg i perioden.
  • (Kilde: Eiendomsenheten, Skien kommune)

Artikkeltags