Arrangørene av «slektstreffet» forteller om en markant økning i interessen for detektivarbeid i stamtrær.

- Dette er veldig i vinden. Det har vært en dramatisk økning på dette feltet fra da jeg begynte med slektsgranskning i 1990, sier Per Stian Bjørnø Kjendal.

Han er formann i Grenland Ættehistorielag og gledet seg over en jevn strøm av nysgjerrige på biblioteket i går.

NAVN OG ÅRSTALL

Slektsforskerdagen var først og fremst myntet på entusiastiske nybegynnere. Bjørnø Kjendal og hans likesinnede svarte villig vekk på spørsmål om innhenting av data, bruk av mikrofilm og mye annet. De som ville fikk også med seg en informativ brosjyre der det følgende er åpningsordene:

«Når du nå starter med slektsgranskning er det viktig å begynne med de nærmeste. Snakk med foreldre, besteforeldre, og andre eldre slektninger, og få dem til å fortelle om eldre slektninger og det de vet om sine og dine forfedre. Her er ikke bare navn og årstall viktig, etter hvert vil du finne ut at det også er viktig å vite litt om den tiden de levde i, og om hvordan den enkeltes liv fortonet seg».

MANGE UTFORDRINGER

Ved siden av Grenland Ættehistorielag, har Telemark to andre slektsgranskende foreninger. Både DIS-Telemark (Data i slekt-Telemark) og Norsk Slektshistorisk forening var med på arrangørsiden i går.

- Dette er sterkt vanedannende. Og man blir aldri ferdig. Når man har løst ett problem, når man har funnet én person, da får man to nye problemer - foreldrene til den oppsporede personen, sier Per Stian Bjørnø Kjendal, som forteller at slektsgransking har blitt atskillig enklere etter at datateknologien ble allemannseie.

TIPP-TIPP-TIPP-TIPP-TIPP

Nå behøver man ikke nødvendigvis å støve ned i gamle dokumenter på bibliotekene for å finne tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldeforeldrene. Mye kan gjøres hjemme via internett. Disse nye mulighetene har ført til en «foryngelse» blant de slektsinteresserte. Før var slektsgranskning dominert av pensjonister. Ifølge Bjørnø Kjendal begynner alderssammensetningen å jevne seg ut. Og blant Grenlands Ættehistorielags 330 medlemmer, er halvparten kvinner.

Bjørnø Kjendal har omlag 4500 mennesker katalogisert i datamaskinen sin. På det meste skal det være mulig å spore opp 50 000 slektninger, hvis man går så langt tilbake som til 1700-tallet.