Den nakne sannhet i Nisser

    Artikkelen er over 1 år gammel

    Dag 12: Fra avkjørsel til Steane til Tveitsund bru (Treungen). Dagsetappen ble på ca 35 km

    DEL

    Veddehistoriens lengste omvei kan man kanskje kalle dagens etappe.

    «Om Tveitsund» første til et ikke ubetydelig ekstra kilometer i forhold til raskeste veien. Men så må man huske at raskeste veien uansett neppe er å gå. Så da må det være greit.

    For å ta det siste først. Da jeg kom til Treungen sto ordfører Halvor Homme og en fantastisk mottakskomite og tok imot den glade vandrer, eller det glade vanvidd som man fort kan kategorisere det som.

    Tidligere stortingsrepresentant og lokal rockelegende Sigvald Oppebøen Hansen kom meg i møte på sykkel for å geleide meg inn til rådhuset. Det var andre gangen på samme dagen med mottakskomite. Eller fjerde-femte-sjette gangen om jeg skal være ærlig.

    For jeg fikk vafler fra to flotte damer som hadde dekket på ute på et svaberg. Jeg fikk boller hos Nina. Jeg fikk nydelig kaffe hos Anne på Søftestad camping og jeg fikk en gigantmottakelse på Sandvin camping. Alt var til god moralsk hjelp for det var over 30 grader og fryktelig langt langs Nisser.

    Det ble ikke engang særlig mye kortere av at en kar absolutt ville vise den nakne sannhet i vannet. Om han ikke hadde badehistoriens minste Speedo da. Det hadde han nok ikke.

    Nissedal og Nisser har alle de kvalitetene som en sommerkommune skal ha. Og også som en vinterkommune skal ha. Det hender det dukker opp kritikk mot hyttebygging som har vært omfattende i Nissedal. Personlig har jeg stor respekt for at Nissedal må bruke sine framtredende kvaliteter, naturen og klimaet, for at folk skal ha arbeid. I tillegg må man ikke glemme at nettopp det at det bygges mange hytter er med på å gi flere vanlige mennesker muligheten til den livskvaliteten som ligger i nettopp hyttelivet. Noen har industri, noen har kraft, noen har fisk. Selvfølgelig må Nissedal bruke et av de mest naturskjønne områdene i Norge til å utvikle kommunen videre.

    Som sagt var det stor stas når ordføreren tok imot i Treungen sentrum, sammen med en fin gjeng. Og jeg kunne da vakle bort til Tveitsund bru for å levere på veddeløftet: «Om Tveitsund»

    Men husk: Denne omveien er ikke et tap, det er en reell berikelse av livet og jeg er så glad at jeg får oppleve det, på tross av såre tær, slitne bein og uggen rygg.

    Det kommer dager etter dette da jeg skal gjenoppleve Nissedal og alt det andre, med glede, spesielt om jeg klarer målet som er Skien søndag.

    Ha en fabelaktig onsdagskveld.

    Artikkeltags