Gå til sidens hovedinnhold

- At de tør: Stortingsfolket doblet sin egen etterlønn

Artikkelen er over 4 år gammel

Man kan  fort bli litt skremt. Over mangelen på gangsyn. 

Saken er altså den at folk som gjerne vil på Stortinget vet at reglene som gjelder er at man enten bli innvalgt, eller ikke. Og etter første runde så blir man enten gjenvalgt, eller ikke. 

Dersom man ikke blir gjenvalgt har man rett til tre måneders etterlønn. Absolutt ikke urimelig. 

Men om man fortsatt ikke har jobb etter tre måneder, så har altså reglene sagt at man får et års lønn til. Riktignok på et litt lavere nivå enn de 900 000 som stortingsrepresentanter tjener. 

Man får 600 000 det året man ikke har arbeid. 

Men mandag, mens julefreden senket seg over Stortinget, så fant man likevel ut at 600 000 i et år, for ikke å jobbe var for lite. Man doblet like godt til to år. 

Det hele kom, så vidt jeg forstår, under punkt åtte i Stortingets møte med en ganske lite informativ tittel: "Innstilling fra Stortingets presidentskap om ny stortingsgodtgjørelseslov"

Så etter de nye reglene så får man altså tre måneder med full lønn, basert på 900 000 i året. Så får man ett år på 600 000 i året, som for de fleste andre mennesker er en ganske solid årslønn. 

Men etter vedtaket mandag så får man pinadø ett år til på 600 000. 

Det gjelder «de som ikke får jobb» etter endt periode. Men det betyr også, i praksis, de som ikke vil ha jobb. 

Personlig mener jeg at man skal ha ok ordninger for våre parlamentarikere. Man skal ikke måtte droppe å ta del i styringen av Norge fordi man ikke har råd. 

Jeg tror også at det er svært mange gode folk som havner på Stortinget. 

Våre 169 representanter, er plukket ut gjennom nominasjon og valg og må regnes for noen av våre fremste. Sånn skal det være. 

Men det må jo også bety at man, etter et eventuelt valgnederlag, må klare å kunne skaffe seg en jobb før det har gått 27 måneder. 

Når man ser på hvor mange gode folk ellers i landet som nå sliter med å få seg et greit arbeid. Når man ser hvor mange som gjør alt de kan for å ta vare på seg selv og familien, så blir det ganske provoserende at Stortinget, uten å blunke, dobler sin egen «etterlønn». Og skaffer seg altså god betaling  i mer enn to år etter at en periode, som de på forhånd vet hvor lang er, kan ta slutt. 

Nå skal rett være rett og alle på Stortinget stemte ikke for dette. Bare flertallet. 

De som stemte for var altså Frp, Ap, KrF, Senterpartiet og Venstre. 

De som stemte imot var SV, Høyre, og MDG. 

Karin Andersen fra SV traff spikeren på hodet da hun sa fra Stortingets talerstol: 

«Jeg synes ikke det går an at dette huset som vedtar regler som gjelder for alle andre, skal ha regler som er annerledes for oss enn for dem»

Og jeg må innrømme: 

Jeg forstår ikke at de tør. 

Jeg begriper ikke at folk som kan bestemme sin egen lønn, sine egne betingelser, sånn nesten uten noen debatt dobler sine egne, svært  gode, betingelser over natten. 

Det er også en vesentlig forskjell på at dette skjer i det offentlige, med våre felles verdier. Gjør man dette i et privat firma, i en privat bedrift, der det faktisk er noen eiere, noen som bestemmer og husholderer med egne ressurser, blir det opp til dem. 

Men når slikt skjer i statsbedrifter, eller enda verre, hos våre politiske ledere, som skal gå foran med et godt eksempel, så blir det ganske vilt. 

Det pussige er at man undrer seg over at avstanden, distansen, mellom folket og de folkevalgte øker, at folk har «reist seg» mot den politiske eliten, at stemmetallene går ned og forakten opp. 

Aps Marit Nybakk prøvde å ro: 

«Hovedregelen skal fortsatt være inntil ett år. Unntaksvis kan ordningen kunne utvides måned for måned til to år, men da under tett oppfølging». 

Javisst. 

Og mens den blinde leder den halte – så ser begge to at revene koser seg i hønsehuset.

PS: I ettermiddag ga Geir Bekkevold beskjed om at KrF snur i saken. Også Ap og Venstre var i ferd med å snu da dette ble skrevet. De så at de antakelig hadde dummet seg ut. La oss håpe at fornuften trumfet grådigheten, i alle fall denne gangen.