Nyutdannede lærere vil gå rett til ledighet

Artikkelen er over 15 år gammel

Får få år siden skrek skolekontorene etter dem. Nå flommer markedet over av lærere. Og Skien kommunene er blant dem som nå vraker nyutdannede og avviser nesten alle eksterne søkere.

DEL
Det opplyser spesialrådgiver Per Sigurd Lauvstad ved Skien skolekontor. Der jobber personalseksjonen nå med å ansette lærere for neste skoleår, det som starter etter sommerferien.
For øyeblikket har hele 372 søkere meldt seg. 300 av dem er utenbys fra. Totalt søkte 300 lærerjobb i Skien i fjor.
Rusjet kan ha sammenheng med at lærere fra hele landet «skyter med hagle», tror Lauvstad. For kampen om jobbene er nå så hard at det er nødvendig å søke over alt.
- Det er egentlig ganske oppsiktsvekkende. Det er neste ikke ledige jobber.
MAKS FEM
I Skien fører situasjonen til at skolekontoret legger lista høyt. Interne, fullt kvalifiserte søkere med flere års vikariater går foran i køen til de få faste stillingene. Dernest følger i beste fall eksterne med lang erfaring.
- Vi holder jo på nå, så jeg vet ikke sikkert. Men jeg ville bli overrasket hvis antallet overstiger fem utenfra. Og det er usannsynlig at vi kommer til å ansette folk som kommer rett fra lærerskolene.
OVERPRODUKSJON
Før førskolelærere med pedagogisk tilleggsutdanning til å kunne jobbe i barneskolen fra 1. til 4. klasser, er døra definitivt stengt. Da 6-åringene ble pushet inn i ti års-skolen fikk barnehagelærerne en gylden sjanse til langt bedre vilkår i grunnskolen. Men nå er behovet dekket. Lærestedene overproduserer kanskje slike småskole-pedagoger, tror Lauvstad.
TRIST
- Jeg synes det er trist å lese søkerlistene. Det er massevis av flinke og godt kvalifiserte folk som gjerne vil jobbe for oss. Og for dem det gjelder er situasjonen tragisk, sier Lauvstads saksbehandler-kollega, Johnny Abrahamsen, i en kommentar.
I Skien er det flere årsaker til lærerjobb-tørken. Elevtallet i barneskolen synker. Lærerne har lengre undervisningstid. Lærerbudsjettet er igjen redusert. Og Voksenopplæringa må også spare undervisnings-ressurser.
Et positivt trekk er at det nå nesten ikke fins formelt, ukvalifiserte lærere i skolene i Skien. Men for øyeblikket går det mot en ikke ubetydelig ledighet blant lærerne, sier Lauvstad.
LYSNING
Det er imidlertid lys i tunnelen, varsler han. Om fire-fem år kommer det en ny bølge etterspørsel. Da begynner de store krigs- og etterkrigs-kullene av lærere å gå av med pensjon. I et enkelt av de kommende årene kan opp til 40 lærere komme til å parkere til fordel for friskere krefter.
Svært få står løpet ut til 67 år. I Skien er bare 27 aktive lærere over 62 år.
Barne- og ungdomsskolen i Skien har 684 årsverk. I dem jobber det 760 lærere. 514 av dem er kvinner. Gjennomsnittsalderen er vel femti år.
PLANLEGGER TILTAK
Samtlige 200 allmenn- og faglærere som uteksamineres fra Høgskolen i Telemark (HiT) kan havne rett i ledighets-køene.
Det opplyser faglig koordinator Eva Bjerkholt ved HiTs lærerutdanning på Notodden til TA.
- Dette krakket kom brått. Situasjonen er svært alvorlig og gjelder ikke bare Skien, men hele fylket og landet for øvrig. Det har vi nå kartlagt.
KURS-REDNING?
Bjerkholt og høyskolen arbeider nå med å fine mulige kriseløsninger og har startet samtaler med kommunene, A-atat og Statens utdanningsdirektør i Telemark. Planen er å kunne pense ferske lærere rett inn på ulike videreutdannings-prosjekter.
- Paradoksalt nok må vi kunne si til de nyutdannede at nå er det på tide å ta videreutdanning. Mer kompetanse trengs alltid.
Bjerkholt regner med å ha konkrete tilbud på plass i høst. Og lykkes nødplanen, kan samarbeidet danne modell for resten av skole-Norge, tror hun.
200 JOBB-LØSE
Foruten en rekke lærere på tillegssutdanning, uteksaminerer HiT i sommer 100 allmennlærere og 100 faglærere. Brorparten av dem er fra Telemark.
- Vil det si at samtlige kan bli stående uten jobb?
- Ja. Jeg er redd for det, dessverre. Det er veldig trist å se at så mange vil ta høyere utdanning for å jobbe i skolen, men ikke får muligheten. Skolen trenger dem jo mer enn noen gang. Så dette er en nasjonal utfordring.
Men, som skole-byråkratene i Skien varsler, så er framtida ikke bekmørk. På landsbasis kommer det nye, store pensjons-rusjet noe tidligere, om to-tre år. Og da kan det bli lærermangel igjen. Derfor er det ingen grunn til å fraråde folk til fortsatt å gå lærerveien, understreker Bjerkholt.

Artikkeltags