Nytt dypdykk i Tinnsjøen

Artikkelen er over 13 år gammel

TINNSJØEN: På 430 meters dyp ligger «Hydro» med tungtvann om bord. I går var «finneren av» båten, Thor Olav Sperre nede og hentet opp et fat med tungtvann - et fat som skal være hovedattraksjon på en utstilling i USA, som omhandler atomkappløpet. Hele seansen ble også filmet.

DEL

Det er nå 11 år siden Thor Olav Sperre fant «D/S Hydro», ferja som fraktet tungtvann og som ble baugsprengt av sabotører 20. februar 1944. I over ei uke har han, mannskapet og utstyret vært i fokus for et filmteam som har dokumentert hele den tidkrevende prosessen. Opptakene skal resultere i en amerikansk dokumentarfilm som skal selges over hele verden. Dessuten har Sperre og Co kanskje oppdaget et nytt fiskeslag.

HISTORISK VERDI

- Det er viktig å understreke at vi ikke har vært inni vraket. Vi har heller ikke rørt det. Fatet vi har fraktet opp ble funnet rundt 70 meter fra vraket av «Hydro», sier Thor Olav Sperre.

Tønna med tungtvann ble funnet på 430 meters dyp. Det er 250 meter dypere enn havets overflate.

Sammen med filmteamet, kollegaer og mannskap har Sperre hatt Tinnsjøen som base i ei uke. Fatet som ble fraktet opp er nummerert med tallet 26.

- Det hersker litt usikkerhet om antallet tønner som var med «Hydro». Noen sier 29, mens andre sier 39. Det som er sikkert er at fatene merket med nummerne 01 til 10 havnet i Tyskland. Hvordan er det ingen som vet, sier Sperre.

Som denne gangen er med på filmproduksjonen for å vise frem utviklingen som har skjedd siden 1993.

- Vi følger liksom opp det som skjedde i 1993. Den gang hadde jeg akkurat startet opp bedriften min, mens vi nå har utviklet utstyret i 10 år og er blitt størst i landet på dette. Siden vi kun jobber for og med forskning, og universitetene, fant vi dette interessant, sier Sperre.

Som i følge seg selv ikke tjener stort på oppdraget.

- Nei, filmteamet betaler ikke alt dette koster, men så lenge vi har til lønna så sa vi ja til å bli med. Verdien av dette for oss ligger i at vi er med på å lage et historisk dokument, sier han.

BLIR MIDTPUNKT

Fatet som ble funnet skal nå fraktes til Norsk Sjøfartsmuseum. Der skal det oppbevares og gjøres i stand før det blir fraktet til USA.

- Tønna skal fraktes til det som er verdens største krigsmuseum for 2. verdenskrig og tønna skal bli hovedattraksjonen i en utstilling som handler om atomkappløpet som pågikk den gang, sier Sperre.

Som kan fortelle at filming, lokalisering og heving av tungtvannet denne gangen er svært så profesjonelt utført.

- Vi har brukt to ubåter. Det kan sammenlignes med undervannsfilmingen av «Titanic». Man ser ubåten «lete» i vannet i stedet for bare gjennom et kamera. Kvaliteten er svært god, sier han.

Det amerikanske filmteamet stilte opp på Tinnsjøen med kamerautstyr til langt over millionen, og selv om det var «Hydro» og tungtvannstønna som var i fokus, ble de også imponert av Sperres ide for å holde varmen på kalde dager. I ett av oppholdsrommene på den knappe 50 kvadratmeter store flåten som brukes, var det montert opp en 42 tommers tv for å følge med hva som skjedde 430 meter lengere nede.

- Likevel fant de den gamle vedfyrte jøtulovnen vår interessant. De åpnet luka og kjørte et kamera til 1,2 millioner kroner inn i åpningen, sier Sperre og smiler.

INNEHOLDER LUT

Den tredje tønna med tungtvann som noensinne er hentet opp fra Tinnsjøens dyp ble i går tappet på Hovin brygge og fraktet bort på 20 liters plastdunker. Ei tønne inneholder mellom 300 og 400 liter tungtvann. Fat 26 ble funnet rundt 30 centimeter nede i bunnslammet og er godt bevart. Foringen på åpningsdekselet er for eksempel 100 prosent i orden. Det kan ved første øyekast være vanskelig å se at tønna er merket med tallet 26, men kaster man en skvett vann på merket, kommer det tydelig frem. Sperre og Jon Olav Bøen arbeidet forsiktig, og med tykke hansker, fordi tungtvannet er blandet ut med lut.

UKJENT FISK

- Har dere sett noe annet der nede som kan være av interesse?

- Ja, faktisk så har vi det. Vi har oppdaget en hittil ukjent fiskeart. I hvert fall ukjent her i landet. Eksperter skal nå undersøke fisken som vi har krystallklare bilder av. Fisken har fire finner som den bruker som bein og går langs bunnen med. Størrelsen varierer fra fem til 20 centimeter. Bildene skal analyseres av marinebiologer, sier Sperre.

Sperre skal nå konsentrere seg om sitt neste prosjekt. Det er å bygge, ferdigstille og levere en miniubåt til universitetet i Stockholm.

Artikkeltags