[Nettavisen.no] Næringsdrivende som ikke leverer pliktige opplysninger tidsnok er blitt en melkeku for Skatteetaten.

Siden ordningen med bøter ble innført 1. januar 2017, har Skatteetaten dratt inn over én milliard kroner. Det viser tall Nettavisen har hentet inn.

Da er tall for 2018 ikke tatt med.

Det er næringsdrivende som ikke leverer momsoppgave, skattemeldingen eller andre pliktige opplysninger i tide som straffes.

– Det er et formidabelt beløp, og det skjønner jeg ut ifra innretningen på tvangsmulkten. Det at man ikke oppfyller en forpliktelse er nok til at den mulkten løper daglig. Det er ingen subjektive vurderinger som ligger til grunn, sier NHO-advokat Maj Hines til Nettavisen.

Blant de næringsdrivende som har bidratt til å betale denne milliarden, tror Hines det er få som har hatt «onde hensikter».

– De vet kanskje ikke engang at gebyrene løper, fortsetter Hines.

Streng praksis

Bøtene, eller tvangsmulkt som det egentlig heter, har ulike satser. I 2017 varierte gebyret fra 524,50 kroner til 1049 kroner per dag, med et maksbeløp i de fleste tilfeller på 56.500 kroner. I 2018 er satsene økt.

NHO-advokaten har tidligere omtalt tvangsmulkten som «elleville tvangsgebyr».

– Mange som rammes av disse bøtene kan være små oppstartsbedrifter. Det kan være bedrifter i en nedbemanning eller avviklingsfase med stram likviditet og uoversiktlige forhold. Det er gjerne virksomheter som ikke har et kobbel av rådgivere til å bistå seg med å overholde frister. I klagesaker har vi sett at disse gebyrene i verste fall kan ende med nedbemanning eller kroken på døren for å kunne betale bøtene, sier Maj Hines.

– Skatteetaten har også en veldig streng praksis på ettergivelse av tvangsmulkten. Det er vanskelig å nå fram med subjektive forhold. Mulktens karakter er på en måte objektiv og tilpasset masseforvaltning uten subjektive element, fortsetter hun.

Farlig treg klagebehandling

NHO-advokaten får støtte av bransjeforeningen for regnskapsførere, Regnskap Norge.

– Vi er selvfølgelig veldig opptatt av å ta de som bevisst unnlater å rapportere og gjøre sine plikter, men det som er vår bekymring er alle de som har gode grunner til at de ikke har levert. Slik ordningen er nå skjærer man alle næringsdrivende over én kam. Det blir veldig unyansert, sier administrerende direktør Christine Lundberg Larsen i Regnskap Norge til Nettavisen.

Larsen trekker også fram at flere av disse sakene er innklaget til Skatteklagenemnda.

– Grunnet begrenset kapasitet i skatteklagenemndas sekretariat, så tar det nå opp mot to år å få svar på en klage. Saksbehandlingstiden er uakseptabel og svekker skattyternes rettssikkerhet, sier hun.

Må varsles bedre

NHO-advokat Maj Hines etterlyser også bedre rutiner for varsling om tvangsmulkten. Hun har i flere tilfeller sett saker hvor næringsdrivende ikke har med seg fra varsel elektroniske meldinger fra det offentlige i Altinn.

– De som rammes av løpende mulkt må være klar at de har brutt en plikt. Hvis ikke benyttes mulkten ut over sitt formål som oppfyllelsespress. Man må se på varslingsrutiner og kontakten med den næringsdrivende, sier Hines.

Blant annet bør Skatteetaten innskjerpe rutiner rundt oppdaterte e-postadresser, mener hun.

Selv om advokaten er kritisk til ordningen, velger hun likevel å beskrive den som en «effektiv sanksjonsform for skattemyndigheten».

– Intensjonen om at man skal presse til oppfyllelse er bra, men faren er at det potensielt kan bli veldig store beløp og ramme ut over sitt formål, advarer Hines.

Mottok over 10.000 klager

Skatteetaten opplyser «at innføring av tvangsmulkt har hatt ønsket effekt».

– Flere opplysningspliktige har levert opplysninger i tide. Det gir Skatteetaten et bedre utgangspunkt for å sikre best mulig kvalitet på skattemeldingen og riktig fastsetting av skatt, skriver Helene Kruge, seksjonsleder i rettsavdelingen i Skatteetaten, i en e-post til Nettavisen.

Kruge forteller at tvangsmulkt blir ilagt maskinelt kun på grunnlag av manglende levering.

– Når Skatteetaten gir medhold i en klage er det på grunn av opplysninger vi først mottar i ettertid, fortsetter hun.

I 2017 mottok Skatteetaten rundt 10.500 klager på vedtak om tvangsmulkt. Det utgjør i underkant av 10 prosent av fastsatte krav om tvangsmulkt. Av de klagesakene som er ferdigbehandlet har omlag 60 prosent fått medhold i klagen.

– Tvangsmulkten kan i særlige tilfeller frafalles. Det er blant annet gitt medhold i tilfeller hvor virksomheter er nystiftet, konkurs, under avvikling eller hvor eieren er død, skriver Kruge.

Seksjonslederen er enig i at saker som havner i Skatteklagenemnda tar for lang tid å behandle.