Neste år blir det trolig enda verre

SKREKK OG GRU: Hjortelusflua er pågående som få og setter seg både her og der på menneskekroppen, men også på klærne. Tror den at den har funnet et bra vertsdyr, sparker den av seg vingene. Det er ikke særlig smart av den å velge mennesker som vertsdyr, men det er det liten trøst i for den som blir utsatt for en sverm av intenst plagsomme hjortelusfluer.

SKREKK OG GRU: Hjortelusflua er pågående som få og setter seg både her og der på menneskekroppen, men også på klærne. Tror den at den har funnet et bra vertsdyr, sparker den av seg vingene. Det er ikke særlig smart av den å velge mennesker som vertsdyr, men det er det liten trøst i for den som blir utsatt for en sverm av intenst plagsomme hjortelusfluer. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Hjortelusflua er den nye plageånden for alle som er ute i skogen. Nå er den klekket ut og neste år blir den trolig enda mer plagsom.

DEL

Elgen kan ha hundre- eller tusenvis av hjortelusfluer på seg. I verste fall kan de miste pelsen og fryse i hjel. Vi mennesker slipper billigere unna. Flua klarer ikke formere seg på oss; til det trenger den hjortedyrsblod, skriver Tønsbergs Blad.

SKOGENS SKREKK

Hjortelusflua er ikke bare pågående. Den klamrer seg så godt fast i deg at den er umulig å få børstet av seg. Du må ta den mellom neglene og dra den av. Eller du kan bruke kam.

Ofte «angriper» flere hjortelusfluer samtidig. En elgjeger vi har hørt om skal ha fått 40 stykker på seg i løpet av kort tid, mange i ansiktet og håret. En dame sier hun vurderer å slutte med soppturer, etter et ublidt møte med en sverm hjortelusfluer i forrige måned.

Så glad blir hjortelusflua for å møte deg at hvis den treffer deg for eksempel i nakken, og tror at nakkehåret ditt er elgpels, så sparker den av seg vingene.

Nå har den funnet sitt vertsdyr, nemlig deg, og trenger ikke fly rundt og lete lenger! Med kraftige mothaker à la luseklør stritter den veldig imot å bli børstet vekk; vingene er jo allerede borte, og uten dem er den ikke i stand til å finne et annet vertsdyr; må den det, dør den fort.

LIVMOR

Biomangfoldsarbeider Magne Flåten kjenner hjortelusflua godt. Ikke fordi den siterte elgjegeren er hans onkel, men fordi den flua har flydd på ham mange ganger. Likevel, Flåten er først og fremst fascinert av det enerverende insektet.

– Jeg syns hjortelusflua er spesiell og interessant. Det er litt fordi den er ny her. For fire år siden var den knapt å se i Telemark. Nå er den overalt, sier Magne Flåten.

Men det er særlig måten den formerer seg på han finner interessant.

– Hunnen har et kammer vi kan kalle livmor, og fra den føder den en og en levende unge. Ungen får næring fra livmora. Jeg vet ikke om andre insekter som har det på den måten. I alt kan den få 30 unger i løpet av høst, vinter og vår. Idet ungen blir født forpupper den seg, og puppa er en hard, svart og blank lita kule, som detter ut av elgpelsen og ned på bakken eller snøen. Kula er så hard at den tåler omtrent alt av påkjenninger i naturen, forteller Flåten.

I september-oktober klekkes den ferdige hjortelusflua ut, og så har vi det gående!

Lyspunkt: Siden den bare går på ett dyr, sprer ikke hjortelusflua sykdom. Det skal den ha!

Artikkeltags