Nazitoppen som rømte til Argentina

Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Før krigen drev Finn Støren hvalfangstfirma i Kragerø. Han endte opp med å bli den mest prominente norske nazisten som rømte til Argentina etter krigen.

DEL

Finn Støren bodde i Moskva på 20-tallet, hvor han ble kjent med Vidkun Quisling. Tilbake i Norge i 1933 bosatte han seg i Drangedal, ble med i Nasjonal Samling og var reder i eget hvalfangstfirma i Kragerø fram til krigsutbruddet. Støren fortsatte vennskapet med Quisling og under krigen fungerte han som en slags «uoffisiell» utenriksminister for Quisling.

Etter krigen ble han arrestert, men han hadde ingen planer om å sitte inne. Han klarte å flykte til Argentina og ble en del av hele den europeiske nazi-flukten til Argentina.

Det kommer fram i den nylig utgitte boka «Norske nazister på flukt» av Anne Kristin Furuseth. Her tar hun for seg norske nazisters flukt og emigrasjon til Argentina etter annen verdenskrig.

MØTER MED HITLER

– Finn Støren er den mest prominente nordmannen som stakk av etter krigen. Han var høyest oppe i NS-styret. Jeg vil si at historien om Støren er en av de mest spennende historiene om de som dro til Argentina, sier Furuseth.

Alt i alt var det 360 nordmenn i den nye norske kolonien i Argentina etter 1945, med ektefeller og barn inkludert.

Under krigen var Støren blant annet leder av Direktoratet for utenriksorientering, og fungerte således som Norges utenriksminister. Rent formelt hadde ikke Norge noen utenriksminister under krigen.

– Støren reiste flere ganger med Quisling til Berlin for å ha samtaler med Adolf Hitler, sier forfatteren.

Hun fortsetter:

– Støren ville at nordmenn skulle befolke erobrede områder i Øst-Europa, siden nordmenn nedstammet fra vikingene og således hadde historiske krav på landområdene i øst. Det ble også argumentert med at den nordiske rase var overlegen og derfor skulle befolke områdene.

BLANT FASCISTER

Etter krigen ble Støren arrestert, og satt fengslet en kort stund. Men på grunn av sykdom slapp han å sitte inne fram til saken kom opp for en domstol.

– Han måtte i utgangspunktet melde seg for politiet to ganger i uken, men dette ble til en gang i uken per telefon, forteller Furuseth.

Sommeren 1948 klarte han å stikke av i den tidligere redningsskøyta «Nordland», og endte opp i Argentina i 1949.

– I Argentina fortsatte han å virke som en slags diplomat, han var i alle fall god på det vi i dag kaller nettverksbygging, sier forfatteren.

Støren ble blant annet omgangsvenn med president Perón og Ante Pavelic. Sistnevnte var tidligere leder av den kroatiske Ustasja-bevegelsen. Denne bevegelsen var svært brutal og hadde slaktet ned jøder, serbere, romfolk og opposisjonelle i hundretusenvis under krigen.

Støren skrev om Pavelic i et brev: «Jeg liker ham godt og han har sunde meninger.»

- Det er det mest utrolige; at han ble venn med Pavelic. Han visste godt hvem Pavelic var, og hva han hadde vært ansvarlig for under krigen, sier Furuseth.

Støren møtte også den britiske fascistlederen Oswald Mosely når han var på besøk i Buenos Aires og har jevnlig brevkontakt den svenske fascistlederen Per Engdahl.

– Støren oppga aldri sine fascistiske idealer, sier forfatteren.

PRESIDENTEN

Støren var ekspert på spørsmål som omhandlet Sovjetunionen, siden han hadde bodd i Russland. Han diskuterte blant annet øst-vest-spørsmål med president Perón, og han prøvde å gi viktige opplysninger til amerikansk etterretning. Perón ble styrtet av et militærkupp i 1955.

– Etter det går det dårligere for Støren. Men han ble værende i Argentina til han døde i 1962, forteller forfatteren.

Artikkeltags