- MS Thorbjørn var vårt eneste håp

KLAR MED BOK: I boken «Hjertet mot steinen» skriver Adrian Pracon (22) om det grufulle som skjedde på AUFs sommerleir - og tiden etterpå.

KLAR MED BOK: I boken «Hjertet mot steinen» skriver Adrian Pracon (22) om det grufulle som skjedde på AUFs sommerleir - og tiden etterpå. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Adrian Pracon overlevde Utøya ved å spille død halvveis skjult under en regnjakke. I sin bok stiller han spørsmål om hvorfor MS Thorbjørn forlot Utøya.

DEL

Adrian Pracon (22) deltok på sin første sommerleir med AUF på Utøya da helvetet brøt løs. Han var centimeter fra døden da massemorderen rettet våpenet mot ham og skjøt. Det skjedde på sørspissen av øya, like før Anders Behring Breivik ble pågrepet. Mens flere AUF-venner lå døde rundt ham, gikk skuddet mot Pracon gjennom skulderen

- La om kurs mot nord

I boken «Hjertet mot steinen» skriver Adrian Pracon (22) om det grufulle som skjedde på AUFs sommerleir - og tiden etterpå.

I boken stiller fylkessekretæren i Telemark AUF spørsmål rundt hvorfor fergen MS Thorbjørn la om kurs mot nord og gradvis forsvant ut av syne.

I et utdrag fra boken beskriver Adrian sine tanker, da han skjønte at fergen forlot Utøya.

«Det kan ikke ha vært lenge etter at jeg oppdaget «MS Thorbjørn» ute i fjorden, midt i ferjeleie. Båten så tom ut. Den drev sakte mot landssiden. Det lå et håp i å se den. Noen hadde kommet seg unna. Det betydde jo også at noen ville komme tilbake. Var det derfor den hadde stoppet opp? Da den istedenfor å snu eller fortsette inn til brygga, brått la om kurs mot nord og gradvis forsvant ut av syne, var det ikke til å fatte. Skjedde det noe på landsiden? Hvorfor la den ikke til? Vi var fanget på øy med en mann som ville drepe oss. «MS Thorbjørn» var vårt eneste håp for å komme oss vekk og nå hadde den forlatt oss. Våt, kald og alene - fra min plass på steinen virket Utøya nå som det mest forlatte stedet på jordens overflate», skriver Pracon.

Egenterapi

Til Nettavisen forteller Adrian Pracon at han valgte å skrive boken mens han fortsatt lå på sykehuset.

- Det var faren min som foreslo at jeg skulle skrive en bok om opplevelsen, noe jeg syns hørtes ut som en god idé. Siden har boka blitt mitt viktigste hjelpemiddel for å bearbeide hendelsen. Den har blitt en form for terapi, sier han.

22-åringen forteller at han har fått tilbakemeldinger fra andre i AUF som sier det hjelper å lese andres historier.

- Ville gjort det samme

På spørsmål om hvorfor han har valgt å ta med avsnittene om «MS Thorbjørn» svarer Pracon at han har valgt å ta med så mye som mulig fra 22. juli, i tillegg til ting han har tenkt på etterpå.

- Avsnittene om MS Thorbjørn tok jeg med fordi denne fergen var det er eneste transportmiddelet jeg har tatt til Utøya uten å bli våt på beina. Jeg visste ikke om noen annen måte å komme seg til eller fra øya. Jeg vet at de om bord i båten befant seg i en vanskelig situasjon å være i. Jeg ville også kommet meg på båten og dratt vekk. Jeg bærer ikke nag, men da jeg lå der såret, følte jeg meg forlatt og hjelpeløs, sier han.

- Har noen reagert på at dette er tatt med?

- AUF har fått tilbud om å lese manuskriptet, uten at de ønsket det. Men jeg har fått reaksjoner under skriveprosessen, og at jeg valgte å skrive bok om hendelsen.

- Hva slags følelse sitter du igjen med etter å ha skrevet boka?

- En spesiell følelse. Nå er jeg ferdig med prosjektet jeg hele tiden har holdt på med. Jeg har også fått tilbakemeldinger på at andre som var på Utøya har funnet trøst i denne boken. Samtidig har jeg hele tiden hatt lyst til å belyse at det ikke er gjerningsmannen som skal stå i fokus, men det som skjedde den dagen, og alle som er rammet, sier han.

Artikkeltags