Det er ikke alle lokalmiljøer som finner seg i at skolen blir nedlagt. Fylket har nå fem montessoriskoler, og fire andre er under planlegging. Slik er situasjonen bare halvannet år etter at den første skolen åpnet i Nome. Men det er ikke nødvendigvis ønsket om et pedagogisk alternativ som er drivkrafta bak oppstarten.

SLÅR ROT

I syv bygder og på to øyer har tanken om montessoriskole festet seg og slått rot. I alle tilfellene kommer initiativet fra foreldre som nekter å godta at nærskolen ikke har livets rett.

– Jeg tror nok utgangspunktet var at foreldrene ønsket å beholde skolen i bygda, og at montessoripedagogikken var noe man klarte å identifisere seg med, sier Marit Salater, rektor ved Bergsbygda montessoriskole i Porsgrunn, som ble åpnet i høst. Med sine 65 elever er den større de enn andre montessoriene, og større skal den bli. Fra høsten kan de ta inn 100 elever, og har allerede 74 på lista. – Få visste nok hva pedagogikken innebar, men de har sett at den fungerer og det gjør dem tryggere, forklarer Salater.

PEDAGOGIKKEN LOKKER

På Sandøya i samme kommune er situasjonen annerledes. Riktig nok var det skolenedleggelsen som satte de lokale kreftene i sving, men 50 prosent av elevene bor ikke på øya, og den andelen kommer til å øke neste år.

– Jeg tror det er todelt. For dem som kommer fra fastlandet, er pedagogikken avgjørende. Den tar mer vare på hver enkelt elev. Den offentlige skolen har et helt annet elevfokus. De tar høyde for at godt nok er godt nok. Vi mener at best mulig er godt nok. Om vi får kommunens dyreste elever av den grunn, får det være greit, sier Dag Halvorsen, som er daglig leder på Sandøya og Kilebygda Montessori.

BEHOV FOR DE SMÅ

Helgen Montessori i Nome var først ut i Telemark, i 2011. Da hadde elevene blitt sendt til Ulefoss i ett år. Lokalsamfunnet mente at en skole var viktig for å opprettholde bygdesamfunnet.

– Med store klasser og skoler kan mange elever fort drukne litt. Det er lettere med Montessori, der alle har sitt individuelle opplegg på det nivået de er, sier Randi Langeland Teigen, daglig leder på Helgen Montessori. Skolen har 20 elever, men Teigen tror på en fordobling.– Først oppfattet folk skolen som noe helt fremmed, og satt på gjerdet. Det tar tid å bygge opp en skole når elevene ble flyttet til Ulefoss, sier hun.

KETSJUPEFFEKTEN

Hun tror skolen kan være en døråpner for andre, ved å vise at et lokalt initiativ er mulig. Det er allerede et utbredt samarbeid mellom montessoriene, og det kan være en fødselshjelp.

– Det er klart at det er et visst dokumentarbeid knyttet til å starte en skole. Da kan det være godt at noen går foran og lager en profil som andre kan følge, sier Dag Halvorsen.

DYRERE AVTALER

Men hva er det egentlig som gjør at montesorriskolene har blitt en standard for private bygdeskoler? Salater mener hun har svaret, etter 20 år som lærer i det offentlige.

– Det norske skolesystemet bygger på et gjennomsnittsmenneske som ikke eksisterer, og det øker mulighetene for at elevene ikke mestrer ut fra sine egne forutsetninger. Montessoripedagogikken tar mer vare på hver enkelt, og tar hensyn til deres modningsnivå. Dugnadsviljen er avgjørende for å få en montessoriskole opp og gå. Men når hjulene er i gang er det billigere å drive privat enn offentlig, mener hun. – Private skoler står fritt til å inngå egne avtaler om kjøp av materiell og andre ting. Jeg har opplevd at de offentlige avtalene blir dyrere, spesielt for små skoler, sier rektoren.

– FORTVILT SITUASJON

I løpet av de siste 20 årene er 49 barne- og ungdomsskoler lagt ned i fylket, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. I Sauherad er alle skolene vedtatt nedlagt, noe som kan åpne for montessori i Hjuksebø. Også foreldre i Lisleherad i Notodden legger planer.

– Det er en fortvilt situasjon at foreldre er nødt til å drive frem privatskoler på egen hånd. Det skal de ikke behøve å gjøre, sier Brite Kandal, leder i Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS). De jobber for å unngå en sentralisert skolestruktur. – Pedagogisk er det underlig å legge ned nærskolen. Vi vet at unger lærer best i sitt lokalmiljø, men jeg vet ikke om politikere tenker på at ungene får lengre arbeidsdag og mindre fritid, sier Kandal.