Ekspertutvalg: Vil gi elbilkjøperne momssjokk

HODEBRY: Momsutvalgets konklusjoner gir finansminister Siv Jensen (Frp) hodebry. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

HODEBRY: Momsutvalgets konklusjoner gir finansminister Siv Jensen (Frp) hodebry. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Av

Et ekspertutvalg vil at elbiler skal få 12 prosent moms. Flere organisasjoner reagerer kraftig på utvalgets forslag til nye momsregler.

DEL

Utvalget anbefaler blant annet at dagens reduserte satser og nullsatser avvikles, og at det innføres én felles merverdiavgiftssats. Utvalget viser til at omleggingen til én felles sats vil innebære en betydelig omstilling for næringene som er berørt.

Ett av forslagene er å innføre merverdiavgift med lav sats (12 prosent) for varer og tjenester med nullsats. Det vil blant annet ramme elbiler. Oppsummert mener utvalget at hensynet til et enhetlig og enkelt avgiftssystem, tilsier at satsen på elbiler også økes til ordinær sats.

Generalsekretær Christina Bu i elbilforeningen sier i en kommentar at partiene på Stortinget er enig om at elbilsalget skal opp. Målet er å nå 100 prosent av nye biler innen 2025.

Dreper satsingen

- Ved å innnføre moms nå, dreper man elbilsatsingen og tvinger forbrukerne tilbake til fossilbilene, sier Bu.

Hun viser til at Transportøkonomisk institutt har beregnet at innfører man moms på elbil, vil elbilsalget stupe med 74 prosent. Bu peker på at den samme erfaringen har man fra Danmark. En økt registringsavgift drepte effektivt elbilsalget over natten.

- Elbil er den billigste og enkleste klimatiltaket vi har for å kutte utslippene så mye som Stortinget har bestemt. Elbilpolitikken fungerer og har støtte i folket.

- Det er en myte at nullsats for elbiler er et komplisert system. Ingen aktører i markedet har problem med å forstå dagens sats. Redusert sats moms kan tidligst gjennomføres når nybilsalget på helårsbasis er 80 prosent, sier en opprørt Bu.

Omstilling

Utvalget mener det må gis noe tid til omstilling til ordinær merverdiavgiftssats, og oppgangen bør skje skrittvis. I første omgang mener ekspertutvalget at satsen økes til 12 prosent.

I dag er en rekke tiltak utenfor merverdiavgiftssystemet som favoriserer nullutslippskjøretøy. Utvalget peker på at den sterke virkemiddelbruken er videreført over en lengre periode. Dette, til tross for at nyere elbilmodeller har helt andre egenskaper enn for bare noen år siden.

Utvalget ser ikke nå behov for ytterligere målrettede tiltak utenfor merverdiavgiftssystemet selv om merverdiavgiftssatsen trappes opp.

Rammer barnefamiliene

Handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon, Virke, reagerer kraftig på momsforslaget fra ekspertutvalget.

− Forskjellene i Norge vil øke. Med dette forslaget må barnefamiliene betale mer for mat, kultur og opplevelser. I tillegg forverrer det konkurransesituasjonen for store deler av norsk næringsliv. Dette forslaget kan ikke legges i skuffen raskt nok, sier adm. direktør Ivar Horneland Kristensen i Virke i meldingen.

De har tydelige til utvalget på at næringslivet ønsker forutsigbare momssatser og ikke en økning.

Frykter konsekvensene

− Vi frykter konsekvensene av endringen til en sats. Det viktige er å beholde stabile rammebetingelser. Dette er ikke ivaretatt i utvalgets forslag. Det er et forenklingspotensial innen momsordningene, men det viktigste er forutsigbarhet, derfor reagerer vi på forslaget, sier Horneland Kristensen.

Skulle forslaget bli vedtatt, vil gå ifølge Virke gå hardt utover norsk reiseliv.

− Virksomheter i reiselivsbransjen vil slite om en slik momssats skulle bli en realitet. Denne regjeringen har allerede økt momsen fra 8 til 12 prosent. En ny momsøkning vil særlig ramme norske hoteller og overnattingssteder hardt.

Frykter grensehandelen

En annen organisasjon som reagerer kraftig på forslaget, er Bondelaget. Anstein Tveito, som er leder for regnskap og juridisk service i Bondelaget, sier han ikke kan forestille seg at regjeringen ønsker å pålegge forbrukerne 14,6 milliarder kroner i økte matvarepriser gjennom en økt matmoms.

- Det vil både ramme konkurransekrafta i landbruket, sysselsettingen i matindustrien vår og lommeboka til folk flest, kommenterer Tveito i en melding.

Han mener utvalgets vurdering er for snever og ikke tar tilstrekkelig hensyn til hvordan en slik momsøkning vil ramme norske arbeidsplasser. Bondelaget frykter økt grensehandel.

Økes matmomsen i Norge, skyver vi i praksis enda flere over svenskegrensen og sørger samtidig for at flere norske arbeidsplasser innen landbruk og matindustri går tapt. Det tror jeg ikke regjeringen ønsker, sier Tveito.


25 milliarder

Når - for ikke å si hvis - overgangen til én felles merverdiavgiftssats er fullt innfaset, vil forslagene ifølge ekspertutvalget gi staten netto merinntekter på om lag 25 milliarder kroner årlig.

Det kan brukes til å redusere den alminnelige merverdiavgiftssatsen fra dagens 25 prosent til 23 prosent eller redusere andre skatter og avgifter.

Utvalgets flertall anbefaler at den alminnelige satsen reduseres, mens mindretall vil prioritere reduksjon av andre og mer vridende skatter.

Går imot

Finansminister Siv Jensen sier i en pressemelding at regjeringen ikke har tatt stilling til noen av forslagene, men at den vil lytte til innspill.

- Jeg ønsker likevel å understreke at denne regjeringen er opptatt av å holde skatter og avgifter nede for folk flest og er opptatt av å støtte opp om de hensyn som ligger bak både lav og nullsatser i dag.

- Jeg ser derfor ikke for meg at regjeringen vil foreslå å fjerne alle lav og nullmomssatser slik utvalget foreslår, sier finansministeren i meldingen.

310 milliarder

Merverdiavgiften er en av statens desidert viktigste inntektskilder. Inntektene for 2019 er anslått til om lag 310 milliarder kroner, som utgjør en drøy femtedel av de samlede skattene og avgiftene.

Dagens merverdiavgift består altså av tre satser, samt nullsats: Den alminnelige merverdiavgiftssatsen er på 25 prosent. For næringsmidler er satsen på 15 prosent, mens det er redusert sats for overnatting, persontransport, kultur og idrett mv. på 12 prosent.

Aviser, tidsskrift, bøker, elbiler og elektrisk kraft mv. i Nord-Norge har nullsats. De kan få en sats på 12 prosent hvis ekspertutvalget får det som de vil.

Artikkeltags