Wenche jakter på jobb og skatter: - Fant gull i søppelsekk

GJENBRUK: Wenche Gisholt selger brukte klær og søker på lærerjobber.

GJENBRUK: Wenche Gisholt selger brukte klær og søker på lærerjobber.

Artikkelen er over 2 år gammel

SKIEN: Mens den fargerike adjunkten søker på jobber, selger hun brukte klær og drar på skattejakt. En gang fant hun et bugnende smykkeskrin i søppelbøtta.

DEL

Det hender at hun kommer over dødsbo, og en gang reddet hun dyrebare smykker fra å havne på søppeldynga.

- Det var en dame som ringte meg og fortalte at hun hadde arvet en haug med ting hun ikke hadde plass til. Hun var helt fortvilet. Da jeg kom dit, fant jeg kjoler og silkestrømper som ikke en gang var tatt ut av innpakningen. Hun hadde også puttet en full søppelsekk i søppeldunken. Der fant jeg et smykkeskrin fullt av sølv - og gullsmykker og motesmykker fra 50 - og 60-tallet. "Bare ta dem. Hva skal jeg med dem?", spurte eieren. Smykkene holdt altså på å havne på dynga, sier Gisholt. Hun er glad for at gamle ting fortsatt kan komme til nytte.'

- Når noen rydder opp og leverer ting videre, får andre glede av det, sier kilebygdingen. Hun liker å satse på litt spesielle ting, og er glad i gamle kjoler.

- Kjoler fra 50 - og 60-tallet, særlig swingkjoler, er populære. Kjoler er min greie.

Jobbsøker

Wenche Gisholt er oppvokst på en gård i Kilebygda, men har bodd i Horten det meste av sitt liv. Der drev hun en periode bruktbutikken Den stygge andungen, i samarbeid med Norsk nødhjelp.

- Jeg gjorde det jeg drømte om, men det var en stor utfordring å drive butikk alene. Hardt arbeid og liten fortjeneste, sier hun. For kort tid siden flyttet hun tilbake til gården der hun vokste opp.

- I sommer sa jeg opp leiligheten min i Horten for å flytte tilbake til Kilebygda. Jeg vil bo nærmere foreldrene mine, som har blitt eldre, men ser etter et sted i Porsgrunn der jeg både kan bo og ha showroom, sier Gisholt. Hun er utdannet adjunkt, og nøyer se ikke med å sende inn søknader i jakten på en relevant jobb.

- Mange får vel bakoversveis når jeg kommer der og banker på døra til rektor, med CVen i hånden. Jeg er jo litt gæren sånn, sier hun lattermildt.

Fargerik

Men i Horten har flere uttrykt at de savner skienskvinnens fargerike vesen.

- Jeg satte vel mitt preg på byen, de 30 årene jeg bodde der, sier hun med et smil.

Nå drar hun gjerne rundt på markeder og torg med brukte klær i bilen. Da legger hun ikke skjul på hva pengene går til.

- De går til et veldedig formål: regningene mine.

Artikkeltags