Måkebestand på bunnivå

EN PLAGE: De minste måkene trekker inn til byene for å overleve, der de er blitt en plage for omgivelsene. Fuglene er blitt husvarme og besøker gjerne en uterestaurant.

EN PLAGE: De minste måkene trekker inn til byene for å overleve, der de er blitt en plage for omgivelsene. Fuglene er blitt husvarme og besøker gjerne en uterestaurant. Foto:

Utbredelsen av villmink er ikke den eneste forklaringen på at bestanden av små måker går kraftig tilbake på kysten. De store måkeartene dreper de små måkene, mener miljøvernsjef Rune Bergstrøm i Kystverket.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Les også:

Forretningsmann vil betale skuddpremie på villmink

På kysten er bestandene av fiskemåke, hettemåke og makrellterne på et historisk bunnivå. Når det gjelder den elegante makrellterna, anslår Bergstrøm at bestanden nå bare utgjør ti prosent av det vi hadde for 25 år siden. Også hettemåkene og fiskemåkene er utsatt, og spesielt fiskemåkene har funnet nye reirplasser i byene og inne i landet.

IKKE BARE MINK

I forrige uke kunne TA melde at forretningsmannen Ragnar Sandnes i Bamble vil punge ut med tre hundre kroner i skuddpremie for hver mink. Han mener villminken er hovedforklaringen på at det snart ikke finnes måker og terner på kyststripa. Bergstrøm er enig i at minken er en trussel for enkelte måker. Han tror likevel de største måkene, først og fremst svartbaken, er en minst like stor reirplager.

– Vi vet at svartbaken, sammen med gråmåkene, spiser både egg og unger fra de mindre måkene. Den er rett og slett en rovfugl. Dessuten er svartbaken en mye større og tøffere fugl som er flinkere til å passe på reir og unger når minken kommer på tokt. Dette er nok hovedforklaringen på den skjeve fordelingen av måkearter vi har sett de siste årene. De store måkene klarer seg bra, men de små sliter, sier Bergstrøm.

FLERE ÅRSAKER

Bergstrøm tror det er flere årsaker til at bestanden av måker og sjøfugler varierer så mye. Mindre tilgang på mat, spesielt fisk, er en sannsynlig årsak. Spesielt fiskemåkene søker til søppelfyllinger og andre kilder i byene for å finne mat, der de kan være en plage.

- Hva kan gjøres for å rette opp disse skjevhetene?

- I dag er det bare svartbak og gråmåke som er jaktbare av måkefuglene, og det er heller ingen utbredt jakt på dem. Det er derfor ikke et poeng å frede dem spesielt. I hekketiden har de også god beskyttelse i den tiden de oppholder seg i reservatene. I enkelte europeiske land og i USA har man forsøkt å stikke hull på eggene til de store fuglene for å utjevne bestandsforskjellen mellom de små og store måkene. Det har vi foreløpig ikke forsøkt her hjemme.

- En aksjon for å bli kvitt mest mulig mink vil sannsynligvis gi resultater. Men bekjempelsen av minken må pågå før hekkesesongen i flere år framover. Minken vandrer over store områder, og nye vil derfor komme til etter hvert som minken fanges og avlives, sier Bergstrøm.

NYE ARTER

Mens de små måkene sliter med å holde bestanden oppe, er det mange sjøfugler som øker i antall.

Ærfuglen holder seg på et stabilt høyt nivå, selv etter at Full City gikk på grunn og forårsaket store oljelekkasjer utenfor Langesund i fjor sommer. Tjeld og siland klarer seg bra, og bestanden av grågås øker også. Skarven var for ikke så mange år siden en sjelden fugl på våre kanter, men hekker nå på Skagerrakkysten. Bestanden av knoppsvaner har vært jevnt økende fra 1970-tallet og har sannsynligvis ikke nådd toppen ennå, tror Bergstrøm. Han har tilgang på de tellinger som blir gjort ved den ornitologiske stasjonen på Jomfruland. Gledelig er det også at en liten og sårbar bestand av teist fortsatt hekker på Stråholmsteinen. Denne arten er rødlistet og bestanden ved Stråholmen består av bare ni par, forteller Bergstrøm.

Rune Bergstrøm er fra Skien og har tidligere arbeidet i miljøvernavdelingen ved fylkesmannen i Telemark og ved fylkesmannen i Østfold. Han har også vært miljøvernsjef på Svalbard. Nå er Bergstrøm miljøvernsjef i Kystverket.

Artikkeltags