Langt fram for thorium

THORIUM: Professor Egil Lillestøl gjestet i går Ulefoss der han misjonerte om satsing på thorium, som det finnes mye av på Fensfeltet.

THORIUM: Professor Egil Lillestøl gjestet i går Ulefoss der han misjonerte om satsing på thorium, som det finnes mye av på Fensfeltet. Foto:

Fysikkprofessor Egil Lillestøl besøkte i går for første gang i «thoriumbygda» Fen. I går kveld misjonerte han varmt om det som kanskje blir framtidas energikilde, og maner myndighetene å satse på thoriumutvinning på Fen.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Professor Lillestøl, som holder til ved Universitetet i Bergen og Det europeiske laboratoriet for partikkelfysikk, CERN, i Sveits, mener Norge bør ta initiativet til å finansiere den første prototypen av kjernekraft basert på thorium.

- KAN GLEMME URAN

Lillestøl understreker at verden på sikt kan glemme uran og heller satse på thorium, som det finnes mye av i Norge; 180 000 tonn – det meste finner vi i Fensfeltet. Ifølge Lillestøl, trengs ikke mer enn rundt 700 kilo Thorium for å dekke strømforbruket i Oslo et helt år.

Han sier det vil ta to til tre år å prosjektere et thoriumkraftverk, deretter vil byggingen og testingen av prototypen ta nærmere 15 år før en har kunnskap nok til å bygge kommersielle kraftverk.

- Et norsk kjernekraftverk kan redde verden fra en kommende energi- og miljøkatastrofe. Norge bør derfor ta initiativet til å finansiere den første prototypen av kjernekraft basert på thorium, hevdet fysikkprofessor Lillestøl.

LØVØYA

Lillestøl opplyste at verdens samlede thoriumforekomster er nok til å dekke verdens energiforbruk de neste ti tusen år. Og at Norge har med sine 180 000 tonn verdens fjerde største registrerte forekomst av thorium, et grunnstoff som er oppkalt etter guden Tor. Thorium ble første gang oppdaget på Løvøya i Porsgrunn av presten M.T. Esmark.

Lillestøl opplyste at ett tonn thoriumoksyd gir like mye energi som 3,7 millioner tonn kull.

Lillestøl viste også til den italienske nobelprisvinneren og tidligere generaldirektør i CERN, Carlo Rubbia, som allerede på nittitallet foreslo å bygge et thoriumkraftverk. EU støttet utviklingsarbeidet. Sammen med europeisk industri ble det brukt nesten 100 millioner euro på forskning av thorium. I år 2000 ble det foreslått å bygge den første prototypen på et thoriumkraftverk til en kostnad på 500 millioner Euro. Da ble det slutt på EU-bevilgningene.

Egil Lillestøl lot det skinne gjennom under gårsdagens møte at han mistenker den tradisjonelle kjernekraftindustrien for bevisst å trenere thoriumkraftverk på grunn av kommersielle interesser.

4,5 MILLIARDER

Lillestøl hevdet at dem som ikke ser at vi globalt sett er på vei mot en energikrise, må være totalt blinde. Han viste til at utviklingen i folkerike land som Kina, India og Pakistan vil kreve stadig mer bruk av energi.

Lillestøl fortalte om beregninger og eksperimenter som allerede er gjort. Han viste til at dersom Norge blir et foregangsland for satsing på å utvinne thorium, tror han det ikke vil være store problemer med å få med seg andre land og ekspertise på satsingen. Å utvikle og bygge en prototype, som på en akseleratordrevet kjernereaktor basert på thorium, er kostnadsberegnet til 4,5 milliarder kroner. Det er en halv milliard mer enn hva staten vil skyte inn i CO2-renseanlegget på Mongstad.

- Thoriumkraftverk er enklere å bruke enn vanlige kjernekraftverk, fordi en slipper kostbare anrikingsprosesser. Etter at prøveperioden med prototypen er over, kan man få billigere energi enn fra olje og gass, hevdet Egil Lillestøl.

Artikkeltags