Landets første brannkvinne

Artikkelen er over 14 år gammel

SKIEN: Mari Bjørge (41) fra Skien ble landets første kvinnelige brannkonstabel da hun i 1987 fikk fast jobb på Rafnes.

DEL

Før Mari Bjørge ble fast ansatt, hadde hun vært sommervikar som beredskapsvakt to år på rad. Hun husker godt skepsisen hun ble møtt med da hun begynte.

- Det var en del av kollegene som trodde jeg ikke ville klare jobben. Og jeg fikk også beskjed om at dersom jeg ikke klarte å utføre de samme oppgavene som mennene, ville jeg bli satt til å gjøre noe annet, forteller Bjørge.

- TILFELDIG

Men sommervikariatet gikk bra, og sommeren etter ble hun spurt om å jobbe igjen. Deretter fulgte fast ansettelse.

- Det var veldig tilfeldig at jeg havnet i dette yrket. Jeg er utdannet førskolelærer, men hadde lyst til å prøve noe annet. Jeg hadde aldri regnet med å få fast jobb, sier Bjørge i dag.

I seks år var hun brannkonstabel ved Rafnes, før hun gikk over i en annen stilling. Senere ble hun leder ved 110-sentralen Porsgrunn, og nå jobber hun ved 110 Telemark.

- Det er nesten bare menn der og. Jobben på alarmsentralen gis hovedsakelig til folk som har erfaring fra bransjen, sier Bjørge. Som synes det er viktig at det er både menn og kvinner på en arbeidsplass.

VIL HA KVINNER

- Det er viktig å ha begge kjønn og ulike aldre representert. Det bedrer arbeidsmiljøet, tror hun.

Det Bjørge likte best med jobben som brannkvinne, var det at ingen arbeidsdager var like.

- Og du kommer opp i ulike situasjoner hele tiden. Det er spennende, forteller hun.

Slik hun opplever det, er brannvesenet åpne for å få flere kvinner inn i yrket, men kvinnene ser ikke ut til å være veldig interessert.

- Kvinner klarer de fysiske kravene hvis de vil. Det er ikke det det står på, mener Bjørge.

Brannvesenet kan ikke drive med kjønnskvotering, er hennes mening.

- Du har ansvar for dine kolleger. Dessuten er det få folk på laget. Man kan ikke ha med en som ikke klarer å utføre jobben.

Artikkeltags