ID-tyven er på fisketur – ikke bit på kroken

Vi blir stadig oftere utsatt for ID-tyverier. Det kan føre til store psykiske påkjenninger. Foto: iStock/Frende/ANB

Vi blir stadig oftere utsatt for ID-tyverier. Det kan føre til store psykiske påkjenninger. Foto: iStock/Frende/ANB

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Nordmenn svindles for identitet, eiendommer og millionbeløp.

DEL

Brekkjern er gammeldags. Nå er det tyvens PC som er den store trusselen mot pengene, eiendommene og identiteten din.

– Hvis du klarer å avsløre den digitale svindelen, kan det spare deg for store summer og årevis med opprydning. Det sier produktsjef hos Frende Forsikring, Einar Brekken.

For få år siden var en svindel på 50.000 kroner ansett å være et høyt beløp.

– Nå kan et ID-tyveri gi tap på flere hundre tusen kroner bare med en bankID på feil hender, sier produkt- og markedsdirektør Rikard af Sandeberg hos datasikkerhetsspesialisten Affinion.

– Den mentale digitale innbruddsalarmen din blir stadig viktigere, sier han.

– Årsaken til at mange blir svindlet er faktisk menneskelig godtroenhet. Teknologien er stort sett god på å avdekke virus og skadelig programvare, men vi lar oss lure, åpner e-poster og klikker på lenker, uttaler Einar Brekken.

Han mener nøkkelen til å stoppe tyvene er at vi må bli flinkere til å avsløre svindelen.

De siste tallene fra Finans Norge viser at antall innbrudd i norske hjem er redusert med 13 prosent det siste året.

Nå stjeler tyven heller identiteten din og går på posten og henter verdisakene de har bestilt på nettet i ditt navn.

– Det er den såkalte phishingmetoden som er mest vanlig, sier Brekken.

Dette er en type datakriminalitet der noen lurer til seg sensitiv informasjon, og misbruker den for egen økonomisk vinning.

på nettet i ditt navn.

– Det er den såkalte phishingmetoden som er mest vanlig, sier Brekken.

Dette er en type datakriminalitet der noen lurer til seg sensitiv informasjon, og misbruker den for egen økonomisk vinning.

Den mest utbredte metoden for phishing er via e-post, hvor avsenderen ofte framstår som en virksomhet du gjerne kjenner godt, for eksempel banken din eller Facebook.

– Dette blir stadig mer sofistikert og personlig tilpasset deg, slik at det blir vanskeligere å avsløre svindelen. Tyvene har høy IT-kompetanse og kjente merkevarer som Netflix, Apple, VG og Microsoft blir brukt av svindlerne, framholder Einar Brekken.

En metode som er blitt mer og mer vanlig er at svindlerne utgir seg for å være en du kjenner, eller sender informasjon om programvareoppdateringer og liknende.

– Fellestrekket er at tyvene spiller på følelsene dine. Enten gjennom å utgi seg for å være noen du stoler på, ved å skape frykt hos deg eller prøve å friste deg med noe du vil ha, sier Brekken.

Hvis du oppdager tegn på at du er utsatt for ID-tyveri, bør du straks ta kontakt med forsikringsselskapet ditt. Sjekk om de har dekning ved identitetstyveri som en del av innboforsikringen.

Affinion, som er eksperter på opprydding etter ID-tyveri, ser at mange bruker lang tid på å ta kontakt for å få hjelp. Mange saker blir heller aldri anmeldt.

– Folk har liten tillit til at politiet kan løse saken og det er en del skam knyttet til det å bli lurt. Dette er ikke noe folk vil stå fram med, selv om det er en type kriminalitet vi frykter, sier Sandeberg.

TEGN PÅ ID-TYVERI:

  • Du mottar informasjon om at noen har gjort en kredittsjekk på deg uten at du vet årsaken .
  • Du mottar informasjon om at du er innvilget en kredittramme du ikke har bedt om .
  • Du mottar telefoner, post eller epost om varer du ikke har kjøpt eller bestilt .
  • Du mottar varsel om adresseendring .
  • Du mottar varer eller fakturaer for varer du ikke har bestilt .
  • Du oppdager ukjente transaksjoner på kredittkort eller bankkort.

DETTE GJØR DU:

  • Hvis du får en epost fra en kjent merkevare uten å forvente det, gå inn på nettsiden til avsender, hent frem epostadressen og send dem en melding hvor du spør om mailen du har fått er ekte. 
  • Ring avsender og spør om mailen er ekte.
  • Klikk aldri på lenker i eposter du mottar – skriv URLen inn i nettleseren.
  • Send aldri personlig eller finansiell informasjon via e-post.
  • Forsikre deg om at nettbanker og liknende krypterer sidene (se etter: https://).
  • Bruk epostfilter, brannmur og antivirus.

Artikkeltags