Veiene er for trygge for fotobokser

FOTOBOKS: Fotoboksen på Langestrand i Larvik blinker stadig til bilister som kjører for fort. Foto: Sigrid Ringnes

FOTOBOKS: Fotoboksen på Langestrand i Larvik blinker stadig til bilister som kjører for fort. Foto: Sigrid Ringnes

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Fotobokser plasseres ikke langs de nye motorveiene. Der er det for få og for lite alvorlige ulykker til at de blir etablert.

DEL

Boksene som blinker når du kjører for fort i Vestfold drar inn millioner av kroner hvert år fordi bilistene gasser på for mye. I 2015 ble det krevd inn nesten 6,7 millioner kroner i ATK-fartsbøter i Vestfold. Året etter var summen 4,2 millioner, mens det fram til og med juli 2017 er krevd inn 2,5 millioner kroner.

Samtidig stanses stadig bilister på veiene i fylket med for høy hastighet. Men fotobokser på firefeltsvei er likevel utelukket.

– Det finnes ikke fotobokser på firefelts motorvei i Norge. Det er fordi kriteriene for etablering av ATK ikke er oppfylt; fart, ulykker og ulykkesfrekvens, opplyser Lars Kvale Svensen, avdelingsingeniør i Statens vegvesen.

Forundret over at folk blir tatt

Dag Thomassen er fra og med 1. september trafikkoordinator i Sør-Øst politidistrikt. ATK-er har vært blant hans arbeidsområder i Telemark i flere tiår og nå har han fått et utvidet geografisk område å jobbe med.

– I Telemark har vi sett at antall fartsovertredelser per driftstime på ATK-ene har gått ned. Dette er en indikator på det generelle fartsnivået på veiene. Jeg antar at den samme trenden også er å finne i Vestfold, sier Thomassen.

– Jeg er likevel forundret over at så mange blir tatt i ATK-kontroller. Boksene er godt skiltet og har gjerne stått på samme sted lenge. Folk har også GPS som varsler om ATK-er. Likevel blir mange tatt flere ganger, sier han.

Der politiet ikke kan kontrollere

Svensen i Veivesenet utdyper at det er meget strenge krav som skal til for å sette opp fotobokser langs veiene. Samtidig vet man at nettopp slike bokser får bilister til å senke farten og både antallet og alvorlighetsgraden i ulykker på stedet reduseres.

– Fotobokser benyttes som trafikksikkerhetstiltak på strekninger eller punkter med gjentakende ulykker som skyldes høy fart. ATK kan også etableres på steder med dokumentert høy fart der det er vanskelig for politiet å utføre fartskontroll, for eksempel i tunneler og på bruer, sier Svensen.

En vesentlig fordel med ATK-er er at de kan ta mange som kjører for fort over en lang periode. En ulempe er at folk ikke oppdager at de kjører for fort.

– Det er mange som ikke oppdager at de har kjørt for fort før de får et brev i posten, sier Thomassen i politiet.

Ingen nye i Vestfold

Nye motorveier i Norge regnes som så sikre at det ikke er behov for fotobokser.

– På firefeltsveier går trafikken i samme retning fysisk atskilt fra motgående trafikk og det er således mindre potensial for alvorlige ulykker, sier Svensen.

Det skal ikke være noen planer om etablering eller fjerning av flere fotobokser i Vestfold per nå. Den siste fotoboksen som ble fjernet var ved Borreveien i juni.

– Egentlig skal vi være glade for at det ikke er så mange strekninger der det er behov for ATK-er. Det indikerer da at ulykkesfrekvensen og fartsnivået er greit, sier Thomassen

– Er det steder dere i politiet gjerne skulle hatt ATK-er, men som av en eller annen grunn ikke er mulig å etablere?

– Vi forholder oss til kriteriene som gjelder og det er politidirektoratet og veidirektoratet som har bestemt disse. Derfor tenker ikke vi noe på om det skulle vært ATK der eller der. Det er Veivesenet i samarbeid med lokalt politi som diskuterer behovet for ATK-er og til syvende og sist er det politimesteren som bestemmer, sier han.

(Du kan lese mer om undersøkelsene av effekten til ATK-ene her og her (eksterne lenker))

Thomassen hevder at forskning som er gjort viser at det som har størst langtidseffekt på folks kjøremønster er at de ser at det står folk ute på veiene og kontrollerer hastighet.

– Vi ønsker at folk kjører etter fartsgrensene og forholdene. Hadde flere gjort det så kunne veieierne heller ha brukt pengene på andre ting enn fartsdempende tiltak, sier Thomassen.

FAKTA OM ATK

■ Det finnes seks operative fotobokser i Vestfold, alle punktmåler, og det er ingen steder i Vestfold der det er etablert gjennomsnittsmålinger.

■ Transportøkonomisk institutt har undersøkt effekten av ATK-er og konkluderer med at på strekninger med gjennomsnittsmåling går antallet drepte og hardt skadde ned med 50 prosent og antallet ulykker med personskader reduseres med mellom 12 og 20 prosent.

■ Der det er punktmåling reduseres antallet ulykker med personskader med 22 prosent på strekningen 100 meter før, til en kilometer etter fotoboksene.

■ Kriteriene for etablering av fotobokser er:

   ● De samlede skadekostnadene på den aktuelle vegen (begge trafikkretninger) skal være blant de 10 % høyeste i landet. De forventede skadekostnadene (FSK) skal være mer enn 30 % høyere enn gjennomsnittet for tilsvarende vegstrekninger (Normale skadekostnader NSK)

   ● Gjennomsnittsfart skal være høyere enn skiltet fartsgrense, målt over en uke. På strekninger der alvorlige ulykker har skjedd til spesielle tider av døgnet, kan kjørefart måles i det samme tidsrom, fortrinnsvis 6 timer.

   ● ATK etableres i den kjøreretningen hvor det forventes størst trafikksikkerhetsgevinst, eventuelt i begge retninger.

Kilder: Statens vegvesen, Transportøkonomisk institutt

Artikkeltags