Det kan bli storstreik i barnehagene

Streikefaren i offentlig barnehager har økt etter at en konflikt om barnehagelærernes arbeidstid har blitt tatt inn i kommuneoppgjøret. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix/ANB

Streikefaren i offentlig barnehager har økt etter at en konflikt om barnehagelærernes arbeidstid har blitt tatt inn i kommuneoppgjøret. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix/ANB

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

En konflikt om barnehagelæreres arbeidstid havner nå i kommuneoppgjøret. 12.400 barnehagelærere kan bli berørt av streik ved brudd.

DEL

Etter at Utdanningsforbundet tirsdag avviste en nemndsavgjørelse om barnehagelærernes tid til planlegging, løftes konflikten inn i de pågående tarifforhandlingene mellom KS og Unio kommune.

– Kjennelsen fra nemnda sikrer ikke tiden til å planlegge godt nok, og den gir ikke barnehagelærere det handlingsrommet de trenger for å sikre det pedagogiske opplegget, sier forhandlingsleder for Unio og leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, til NTB.

Totalt 12.400 av Unios medlemmer i offentlige barnehager, familiebarnehager og skolefritidsordninger er omfattet av avtalen og kan bli tatt ut i streik hvis det blir brudd.

Landets private barnehager og barnehagene i Oslo er ikke omfattet av avtalen. Partene i KS-området har frist til midnatt 1. mai til å komme til enighet.

Parallell til lærerkonflikt

Da en parallell konflikt om lærernes arbeidstid ble en del av tariffoppgjøret i 2014, endte det med storstreik som lammet skoler over hele landet i flere uker. Handal vil ikke uttale seg om han mener streikefaren nå er like stor som i 2014.

– Det er ikke klokt å vurdere faren for streik så tidlig i et tariffoppgjør, men at dette kommer inn i forhandlingene, øker selvsagt kompleksiteten og dermed faren for et brudd. Dette blir nok et element i de vurderingene partene må gjøre i oppgjøret, sier han.

Handal sier konflikten dreier seg om en profesjonskamp som man ser over hele verden, og som handler om læreres og barnehagelæreres behov for å kunne disponere noe selvstendig tid til å tilpasse det pedagogiske opplegget til barna man til enhver tid har.

Økte krav

Utdanningsforbundet har i forhandlingene krevd at tiden til planlegging økes fra fire til fem timer ukentlig, og at tiden sikres bedre enn i dag.

– Det er viktig å huske på at barnehagelærerne har et enormt ansvar for å sikre et variert pedagogisk opplegg tilpasset det enkelte barn og barnegruppen, og kravene og forventningene til kvalitet og innhold i barnehagen har økt kraftig. Samtidig har barnegruppene blitt langt større, antall små barn har økt kraftig, og barnas behov er i dag langt mer sammensatt enn tidligere. Alt dette gjør at behovet for å planlegge og følge opp barna har blitt større. Men tiden som er avsatt til dette, har stått stille i 40 år, sier Handal.

En undersøkelse Respons Analyse utførte for Utdanningsforbundet i fjor, viser også at en av fire barnehagelærere ikke får sikret tiden de i dag skal ha til planlegging.

– Vi trenger å få strammet inn regelverket, sier Handal.

– Balansert kjennelse

Forhandlinger om arbeidstid har pågått mellom KS og åtte organisasjoner, med Utdanningsforbundet i spissen, siden før jul, uten at partene kom til enighet. Saken ble løftet til en partssammensatt nemnd etter at det ble brudd i forhandlingene i januar. På sin nettside skriver KS at de mener den partssammensatte nemnda har kommet fram til en balansert kjennelse.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lederen i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, er forhandlingsleder for Unio i årets kommuneoppgjør. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix/ANB

Lederen i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, er forhandlingsleder for Unio i årets kommuneoppgjør. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix/ANB

– Den framhever betydningen av leders ansvar og viderefører bestemmelsen om minst fire timer i gjennomsnitt per uke til planlegging, for- og etterarbeid. Dette samsvarer med KS’ syn om at det først og fremst er behovet i den enkelte barnehage som skal ligge til grunn for vurdering av hva som er tilstrekkelig tid til planlegging, uttaler arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø.

Han beklager at Utdanningsforbundet ikke aksepterer kjennelsen, og peker på at ordlyden i bestemmelsen ble endret fra «å legge til rette for» til «sikre», slik at Utdanningsforbundet fikk gjennomslag for sitt krav om bedre sikring av planleggingstiden.

Utdanningsforbundet mener derimot at endringen i ordlyden ikke er tilstrekkelig til å sikre planleggingstiden godt nok.

FAKTA OM KOMMUNEOPPGJØRET

  • Gjelder ansatte i norske kommuner som er organisert i enten LO, YS, Unio eller Akademikerne. KS er motpart.
  • Oslo kommune har sine egne forhandlinger som går parallelt.
  • LO kommune er den største sammenslutningen og forhandler for 200.000 medlemmer i en rekke yrker. Unio kommune forhandler på vegne av 133.000 medlemmer, hvorav størstedelen er lærere og sykepleiere. YS kommune forhandler for 35.500 medlemmer i en rekke yrker. Akademikerne forhandler på vegne av 22.000 medlemmer, blant dem mange ledere, jurister, økonomer, leger, jordmødre, tannleger, samfunnsvitere og lektorer.
  • LO kommune krever et generelt tillegg til alle ansatte, særskilt heving av de lavtlønte, tiltak for å sikre likelønn, heving av ubekvemstillegg, tiltak for flere heltidsansatte og uttelling for kompetanse.
  • Unio krever at utdanningsgruppene skal prioriteres i år og har krevd en ramme på minst 3 prosent. Striden om arbeidstid for barnehageansatte er tatt inn i oppgjøret.
  • YS krever økt kjøpekraft, uttelling for kompetanse, at kompetanseutvikling sikres for alle og at ansatte som ønsker heltidsjobb, får mulighet til det.
  • Akademikerne krever at lektorene i skolen løftes og krever en egen lønnsdannelse for denne gruppen.
  • Fristen for å komme til enighet går ut natt til 1. mai.

Artikkeltags