Bygdefolket i Fyresdal ønsker at gravplassen og minnesmerket ikke blir glemt, og kanskje kan det skje noe til neste år.

Mandag kommer representanter fra den russiske ambassaden i Oslo på sin årlige tur til Valebø i Skien for å minnes de russiske krigsfangene som døde i tysk fangenskap der. Damekoret «Russkij Souvernir» synger under seremonien. Men i Fyresdal har de ikke vært, noe bygdefolket gjerne skulle sett.

FANGELEIREN PÅ GIMLE

I 1944 opprettet de tyske okkupantene en fangeleir på Gimle skole i Fyresdal for over 100 russiske krigsfanger. Fire av de russiske soldatene døde i løpet av høsten 1944 og våren 1945, og ble begravd like utenfor fangeleiren.

9. juni 1945 ble de gravd opp og gitt en høytidelig begravelse på kirkegården. I dag er det bare to tilbake av den norske hjemmefronten, Andreas Breiland (81) og Knut Momrak (84), som stod æresvakt da kistene ble senket.

VELSTELT

Krigsminnesmerke ble bekostet av Forsvarsdepartementet og i 1956 overtatt av Krigsgravtjenesten i Kultur- og kirkedepartementet (KKD) som bekoster vedlikeholdet Fyresdal kommune utfører.

Det kan i Fyresdal ikke minnes at noen fra det offisielle Russland har vært på kirkegården.

Ved kontakt til den russiske ambassaden denne uka var det ingen der som kjente til at også Fyresdal har et krigsminnesmerke over russiske soldater, men at det trolig vil komme et besøk derfra neste år.

UTENFOR PORTEN

De russiske krigsfangene arbeidet med tømmerhogst for tyskerne. De fire russerne døde trolig av utmagring og tuberkulose. De ble i tur og orden i lagt i noen trekister og medfangene gravde dem ned i et lite skogholdt like ved porten til Gimle skole. Bare 100 meter unna ligger kirkegården ved Moland kirke.

- Jeg husker godt at de ble begravd like bortenfor barndomshjemmet mitt. Jeg så hvordan fangene led av sult og underernæring og hvilken glede det var da krigen var slutt og de slapp fri, sier Knut Momrak.

LIDELSE

Befolkningen i Fyresdal så fangene gå fram og tilbake mellom leiren og skogen. Med tresko og beina surret inn i filler, vandret de utmagret og syke langs veien til hogstfeltet og rundt i leiren. I kirkebøkene i Fyresdal er det ført at to russiske fanger døde 22. desember 1944 og to til 27. mars 1945. På minnesmerket står det at alle fire døde i 1944.

- Vi som bodde rundt fangeleiren lagde matpakker til russerne og la dem i grøftekanten slik at de kunne plukke dem opp når de tyske vaktene ikke så det eller stilltiende lot dem få maten. For det var noen tyske soldater som var mer vennlige enn andre. Tilbake fikk vi små sigarettesker og ringer i aluminium som de lagde og graverte motiver på inne i leiren. Jeg har fortsatt to av dem hjemme, forteller Knut Momrak.

GRAVD OPP

I dagene etter freden 8. mai 1945 ble det bestemt at de fire russerne skulle graves opp og gis en skikkelig begravelse i vigslet jord på kirkegården. Da var de russiske fangene sluppet fri og transportert til Vallemyrene leir i Porsgrunn i påvente av hjemsendelse. Norske medlemmer av Nasjonal Samling (NS) satt i arrest på Garder der tyskerne bodde under okkupasjonen.

- Det var norske nazister som ble beordret til å grave opp russerne og bære dem over til kirkegården for å begrave dem der, forteller Andreas Breiland.

I kirkeboka for Moland kirke i Fyresdal står det at de fire russerne ble gravlagt i en felles grav 9. juni 1945. Da var det ikke prest i bygda og soldater fra hjemmestyrkene sørget for det seremonielle.

«GUTTA PÅ SKAUEN»

Det var Milorg og Hjemmefronten med «gutta på skauen» som hadde overtatt vaktholdet av de norske nazistene som var arrestert etter at tyskerne var reist.

De norske motstandsfolkene i Fyresdal stod æresvakt da de fire russiske fangene ble begravd. Med på seremonien var også fire løslatte russiske fanger som stod oppstilt i hvert sitt hjørne av den store graven. De var kommer fra Porsgrunn for å delta i seremonien.

- Jeg har bilde av seremonien der vi står oppstilt ved graven. Jeg hadde oppgaven med å ta av det norske flagget før kistene ble senket. Derfor er ikke jeg med på bildet. Men lengst til venstre står Knut Momrak.

- Er det mange av dere som var med på dette som lever i dag?

- Så langt vi vet, men er ikke helt sikker, så er det bare vi to som fortsatt lever av de norske motstandsfolkene som var med på selve seremonien, sier Andreas Breiland, som var en av lederne.

MASSE FOLK

Utenfor gjerdet til kirkegården sto det masse folk som fulgte seremonien. Under frigjøringsdagene var det stor interesse for hva som skjedde med de russiske fangene og hvilken begravelse de fikk.

- Det ble fyrt av en salutt på ni skudd som en siste hilsen til de russiske fangene som døde i tysk fangenskap, sier Knut Momrak, som sto æresvakt på jordhaugen til grava.

BLIR GLEMT

Etter at gravsteinen ble satt opp, har det trolig ikke vært noen markering på det som er et offisielt krigsminnesmerket.

- Det er synd om det som skjedde i fangeleieren snart blir glemt. Minnesmerket er flott og fortjener oppmerksom slik at denne spesielle hendelsen i Fyresdal ikke blir glemt, sier Ottar Vik, som var en av de nysgjerrige guttungene utenfor gjerdet under begravelsen etter den tyske kapitulasjonen.

- Da minnesmerket ble satt opp senere og den offisielle seremonien med prest tilstede, er så langt jeg kan huske den eneste og siste som har vært der, sier Ottar Vik.