«Allah har et søskenbon på Gjøvik»

Elever på grunnskolen. Gutt står ved tavle i klasserom. Norsk. ABC. Alfabet. Lære. Bokstaver. Kunnskap. Hånd skriver på tavle. 
Pupils in primary school
Foto: Frank May / NTB scanpix
NB! MODELLKLARERT

Elever på grunnskolen. Gutt står ved tavle i klasserom. Norsk. ABC. Alfabet. Lære. Bokstaver. Kunnskap. Hånd skriver på tavle. Pupils in primary school Foto: Frank May / NTB scanpix NB! MODELLKLARERT Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Lærere klager over at for mye av tiden i skolen går med til rapportering. Men er det virkelig så ille som det lærerne vil ha det til?

DEL

MeningerHer er en rapport om hvor mye rapportering det er. Denne rapporteringsrapporten er skrevet av en lærer på en ungdomsskole i Grenland, som insisterer på å være anonym:

Forrige helg gikk med til seminaret «Allah har et søskenbon på Gjøvik», der vi diskuterte hvordan skolen bør unngå belastede ord og uttrykk som «jul» «Jesusbarnet» «Maria» «krybbe» «mokkabønner» og «Sølvguttene». Kort sagt, alt som kan virke krenkende på de som ikke har et forhold til jul, eller «midtvintersfesten» som vi ble enig om å kalle den.

Ellers har jeg brukt mesteparten av undervisningstiden i forrige uke på å lage et referat fra et møte angående Cornelius W i åttende klasse. Marius mener at han ikke har fått vite innen fristen at han står i fare for ikke å bli vurdert i fagene norsk og historie. Nå vurderer han og familien å anlegge sak mot skolen. Med på møtet var, forruten Marius sin far, advokat, psykolog og fastlege, to saksbehandlere i Nav, rektor, rektors coach, skolens advokat samt en representant for elevrådsstyret i nabofylkeskommunen.

Jeg forsvarte meg med at Marius har vært borte fra skolen i sju uker, og helt umulig å få tak på, og at siden foreldrene har bedt alle henvendelser fra skolen gå via en advokat som for tiden er sykemeldt på grunn av bokettersyn, har det heller ikke vært mulig å nå dem.

Psykologen viste til at Marius lider av lærevegring, og at skolen burde ha forstått at han, på grunn av sitt helt spesielle oppvekstmiljø på Falkum i Skien med mye materiell rikdom, manglende grensesetting og lett tilgang til fristende utenlandsreiser, ikke synes det var naturlig å gå på skolen hver dag. Foreldrenes advokat mente at Marius av den grunn hadde krav på spesialundervisning.

Tirsdag og onsdag var jeg i møter angående Khalid Z i niende klasse. Han har nettopp kommet hjem fra IS sin ungdomsleir i Nord-Irak, og føler seg mobbet fordi de andre elvene er redde for ham.

Tommy Sørbø

Rektor hevdet at dette var uforenlig med den visjonen for skolen som vi kom fram til på visjonsseminaret «Stå på!» på Strømstadferga for noen uker siden, og begynte derfor å grine. Men etter å ha rådført seg med sin coach, forandret hun oppfatning og ba meg om å utarbeide en rapport om opplegg for spesialundervisning. I den anledning gjorde Marius´ lege meg oppmerksom på at Marius (som er medlem Fremskrittspartiets Ungdom) i det siste har utviklet et hat-forhold til nynorsk, og at vi derfor bør tilrettelegge dette faget på en morsom måte (for eksempel ved hjelp av klovner, strippere og kjendiser), og at Marius får det godkjent som fremmedspråk.

På torsdag ble det også litt tid til undervisning, selv om jeg måtte gå midt i timen for å rekke evalueringsmøte av møtet angående Marius W. På evalueringsmøtet kom det blant annet fram at de to saksbehandlerne fra Nav følte at de ikke hadde blitt hørt under møtet, og at det var noe som kunne gå ut over selvbildet deres. På spørsmål om hvorfor de da ikke hadde bedt om ordet, forklarte de at de egentlig ikke hadde noe å si, og at de ikke ante hvorfor de var der. Rektors coach trøstet dem ved å si at en slik holdning i virkeligheten var et rop om hjelp, og at den dagen de fikk hjelp, så ville sikkert også de ha mye å bidra med.

Mandagen gikk med til å legge opp et nytt undervisningsopplegg for Charlotte H i kroppsøving. Under kroppsspråksevalueringen på onsdag kom det fram at Charlotte antagelig ligger under et tradisjonelt kjønnsrollemønster. Hun tripper mer enn hun løper, har en tendens til å hvine når laget hun spiller på vinner, og hun tar alltid en passiv rolle i forhold til mer utagerende gutter. Ifølge de nye retningslinjene fra departementet bør hun oppmuntres til å bli tryggere på seg selv rent grovmotorisk, og til å gå inn i situasjoner der hun kan utvikle lederegenskapene sine, for eksempel som fotballdommer eller som leder for en heiagjeng av gutter med ADHD-problematikk.

Nå vurderer han og familien å anlegge sak mot skolen. Med på møtet var, forruten Marius sin far, advokat, psykolog og fastlege, to saksbehandlere i Nav, rektor, rektors coach, skolens advokat samt en representant for elevrådsstyret i nabofylkeskommunen.

Tommy Sørbø

Tirsdag og onsdag var jeg i møter angående Khalid Z i niende klasse. Han har nettopp kommet hjem fra IS sin ungdomsleir i Nord-Irak, og føler seg mobbet fordi de andre elvene er redde for ham. Dette en helt uholdbar situasjon, ikke bare for Khalid, som er en nysgjerrig og våpeninteressert idealist, men også for skolen, KS, Kunnskapsdepartementet, foreldreutvalg og en hel haug med organisasjoner, grupper, utvalg og foreninger, som har brukt så mye penger på en ny antimobbekampanje at det nesten ikke er penger igjen til å evaluere selve kampanjen. Derfor fikk jeg i oppgave å kontakte kronprinsesse Mette-Marit, sånn at hun kan komme og si noe om dialog, og at nå gjelder det å være snille mot hverandre.

Torsdagen og fredag skrev jeg en rapport om fordeler og ulemper ved slike rapporteringsrapporter, sånn at departementet nå har fått et enda bedre grunnlag for å evaluere hvor mye av skoledagen som går med til rapportering. I fritimen min på tirsdag ble jeg bedte om å ta et møte med en lokal representant for #metoo-kampanjen på skolen, fordi en kollega av meg mente jeg hadde stirret på henne på en utilbørlig måte, og på fredag rakk jeg tjue minutters historieundervisning før jeg ble avbrutt av et brøl fra min kollega på naboklasserommet. «Nei, nå orker jeg ikke mer!», brølte han. Men han er litt spesiell. Vi kaller han bare Elias Rukla.

Artikkeltags