600 skoler dropper skolegudstjenesten

600 av landets drøyt 3.000 grunnskoler har ikke en skolegudstjeneste i det hele tatt på timeplanen. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix/ANB

600 av landets drøyt 3.000 grunnskoler har ikke en skolegudstjeneste i det hele tatt på timeplanen. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix/ANB

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Det er sterkt beklagelig og noe skolene må rydde opp i, mener Høyre.

DEL

Kommunal Rapports funn fra 2016 viser hvor mange skoler som velger bort kirkebesøket.

– Skolegudstjenesten før jul skal være et tilbud for alle elever i samarbeid med den lokale kirken. Det handler om å gi innføringen av den kristne tradisjonen et innhold. Å være til stede i kirken er mer autentisk enn en teoritime i klasserommet, sier stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Krever opprydding

Det finnes drøyt 3.000 grunnskoler i Norge, og når 20 prosent dropper skolegudstjenesten, betyr det at over 600 skoler uteblir fra kirkebesøket.

– Dette er sterkt beklagelig og noe skolene må rydde opp i. Skolens samfunnsoppdrag er ikke bare å utdanne, men også å drive dannelse. Det betyr innsikt i og forståelse for den norske kulturarven, sier Høyres Kent Gudmundsen.

Det må tas grep for at flere skoler skal bli med på skolegudstjenesten, ifølge Høyre.

– Skoleeierne, altså kommunene, må følge opp sine skoler. I siste instans er det skoledirektøren som må påse at skolene som ikke gjør jobben sin, får tilsyn og anmerkning fra Fylkesmannen, sier Gudmundsen.

  • Les også: – Det gjøres ikke nok

Usikre skoleledere

Grøvan tror sekulariseringen i samfunnet er en av årsakene til at så mange skoler velger å droppe skolegudstjenesten.

– En del skoleledere opplever usikkerhet og er engstelige for å ekskludere noen. Men det er ikke de som tilhører andre religioner eller er aktive muslimer som er skeptiske. Det gjelder mange av dem som deltar på gudstjenester sammen med menigheten lokalt, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

– Det er viktig å legge bånd på ordningen om å gi alle elever et tilbud om skolegudstjeneste, sier Hans F. Grøvan. Foto: NTB scanpix/ANB

– Det er viktig å legge bånd på ordningen om å gi alle elever et tilbud om skolegudstjeneste, sier Hans F. Grøvan. Foto: NTB scanpix/ANB

Sånn de vil ha det

For Human-Etisk Forbund (HEF) er funnene sånn humanetikerne helst vil ha det.

– Skolene skal overlate gudstjenester og annen religionsutøvelse til familiene og foreldrene, mens skolen skal konsentrere seg om undervisning og kunnskap om religion i stedet for deltakelse på religiøse seremonier, sier rådgiver Lars-Petter Helgestad til ANB.

Halvparten av skolene ber om aktiv påmelding fra elevene, mens én av fem skoler har et alternativ tilbud til skolegudstjenesten, ifølge funnene fra Kommunal Rapport.

– Alle elever skal ha samme utgangspunkt for læring. De som ikke har skolegudstjeneste, skal følge et pedagogisk opplegg som sikrer kunnskap om norsk historie og kulturarv, forklarer Gudmundsen.

FAKTA OM SKOLEGUDSTJENESTE

- I 2015 holdt Den norske kirke 2.874 skolegudstjenester med til sammen 551.990 deltakere.

- Det er en nedgang fra 2010. Da ble det holdt 3.118 skolegudstjenester og 584.149 deltok, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Artikkeltags