Fire av ti vil droppe julegavene

Gaver under treet er en selvfølgelighet for de fleste i jula. Derfor blir det vanskelig å la være, selv om mange sier de kan tenke seg en gavefri jul. (Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix/ANB)

Gaver under treet er en selvfølgelighet for de fleste i jula. Derfor blir det vanskelig å la være, selv om mange sier de kan tenke seg en gavefri jul. (Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix/ANB)

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Folk i Norge planlegger å kjøpe 11-12 julegaver hver i år, men bare rundt halvparten av oss har egentlig lyst til det.

DEL

I snitt oppgir voksne at de har planlagt å bruke nesten 6.000 kroner hver på julegavene i år, litt mindre enn i fjor, ifølge en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB.

Når de blir spurt om de kunne tenke seg en gavefri jul, svarer 43 prosent av mennene ja og 12 prosent kanskje. Tilsvarende tall for kvinner er 34 prosent ja og 16 prosent kanskje til gavefri jul. Så hvorfor er det ikke flere som dropper gavekjøret?

– Her er det kommersielle krefter og kulturelle tradisjoner som presser på. Da skal det mye ryggrad til for å stå imot, påpeker leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender til NTB.

Pliktløp

Allerede i begynnelsen av oktober var julemarsipanen og pepperkakedeigen på plass i norske butikker:

– Næringslivet setter alle kluter til, og jula hauses veldig opp. I tillegg kommer alle familiære forventninger og forpliktelser inn. Det er også vanskelig å ta opp at man vil ha mindre av dette, og så blir det slik at mange kjører et pliktløp. Vi mener det er unødvendig med gaver i slikt omfang, de fleste i Norge har stort sett det de trenger, sier Hermstad.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB påpeker at mange til og med vil ende med å bruke langt mer enn de sier:

– Alt gavehysteriet er med på å fjerne oppmerksomhet fra det julen egentlig burde innebære, nemlig å tilbringe kvalitetstid med sine nære og kjære.

Besteforeldre

Aldersgruppa over 60 år er den der flest kunne ønske seg gavefri jul, men paradoksalt nok også den gruppa som planlegger å bruke mest penger på gaver: Over 7.500 kroner i snitt.

– De eldste er gjerne mer opptatt av tradisjoner, noen er kanskje redde for at det de ikke gir er bra nok, og kompenserer med en ekstra presang. Det mange voksne glemmer er at barn ofte vil løpe i vei og leke med den første gaven de får, ikke sitte der og pakke opp en haug presanger til, sier Hermstad.

De fleste i Norge har stort sett det de trenger, sier leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender. (Foto: NTB scanpix/ANB)

De fleste i Norge har stort sett det de trenger, sier leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender. (Foto: NTB scanpix/ANB)

Sandmæl mener foreldre bør gå foran og legge lista for barnas presanger lavere:

– I snitt bruker foreldre ekstremt mye, 1.901 kroner, på julegaver til barna. Det virker som vi tror at barna må kunne svømme i gaver for at julen skal være vellykket.

Ond spiral

Økonomen mener mange er redde for hva andre skal tenke om dem hvis de dropper julegavene.

– Det blir som en ond spiral der alle tror de gjør noe for å glede andre, mens vi egentlig bare påfører hverandre mer stress og ytterligere kjøpepress, sier Sandmæl.

Til sammen 23,3 milliarder kroner går til julegaver, om folk følger planene sine. Sandmæl foreslår kutt:

– Gå sammen og spleis på noe mottakeren faktisk ønsker seg eller trenger. Hva med å gi hele familien en opplevelse i gave? Det kan være en ferietur, en dagstur på fjellet eller en tur på teater.

Hun foreslår også å bidra til barn og unges sparegris, både på kort og lang sikt:

- Til sjuende og sist er det foreldre som styrer gavehaugen for barna sine. Snakk med besteforeldre, tanter og onkler og venner av familien og bli enige om passende beløp og type gaver.

FAKTA OM JULEGAVEBUDSJETT 2016

  • Voksne nordmenn planlegger å bruke 5.819 kroner samlet på julegaver i år.
  • Størrelsen på budsjettet øker med alder, fra drøyt 3.000 kroner for aldersgruppa 18 – 24 år til over 7.500 kroner for dem over 60 år.
  • Folk vil i snitt kjøpe gaver for 1.900 til egne barn, mens de vil spandere drøyt 1.200 kroner på barnebarn eller partner.
  • Egne foreldre, søsken, nevøer, nieser og venners barn får etter planen gaver for 400-500 kroner.
  • I snitt gir folk 11,7 presanger til jul.
  • Menn er mye rausere enn kvinner i gavedryss over partner, og bruker rundt 1.500 kroner, mens kvinner nøyer seg med litt under 1.000 kroner.
  • Menn bruker også litt mer enn kvinner på egne barn, mens bestemødre bruker mer på barnebarn enn det bestefedre gjør.
  • Under halvparten, 48 prosent, sier at de ikke ville vært gaver foruten, mens 38 prosent kunne tenkt seg en jul uten gaver. de siste 14 prosentene er ikke sikre.

(Kilde: Undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB)

Artikkeltags