– Skulle ønske regjeringen hadde mer å stille opp med

Fra Norske Jordbær DA i jordbæråkeren i Sylling, Lier, der en del av jordbærene har fått gråskimmelsopp. Jordbæråkeren er beskyttet mot regn. (Foto: NTB Scanpix)

Fra Norske Jordbær DA i jordbæråkeren i Sylling, Lier, der en del av jordbærene har fått gråskimmelsopp. Jordbæråkeren er beskyttet mot regn. (Foto: NTB Scanpix)

Artikkelen er over 3 år gammel

Regjeringen vil fortsatt ikke gi bønder erstatning etter den verste jordbærkrisen i Norge noensinne, men Landbruksdepartementet vil se nærmere på resistensproblematikken.

DEL

– Vi har for så vidt utfordret Bondelaget på om de ønsker å omdisponere penger innenfor dagens jordbruksavtale, noe de har avvist, og da føler ikke vi noe behov for å følge det videre opp, sier statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Terje Halleland (Frp), til NTB.

Han møtte i dag Norges Bondelag og Agderbær for å snakke om den ekstraordinære jordbærsituasjonen som har oppstått som følge av at gråskimmelsopp har ødelagt avlinger flere steder i landet.

– Vi ser på resistensproblematikken og følger den opp, og bruker det apparatet som er tilgjengelig i dag, sier Halleland.

Norges Bondelag er glad for at departementet deler deres vurdering om å oppfølging, men tviler på at de eksisterende programmene er omfattende nok.

– Vi skulle ønske departementet hadde hatt mer å stille opp med med tanke på å kartlegging den faktiske situasjonen, sier nestleder Bjørn Gimming i Bondelaget.

– Svært alvorlig

De første meldingene om problemer med gråskimmelsopp kom fra Agder og Rogaland, der flere bønder opplyser at de har mistet over halvparten av produksjonen. På Østlandet har soppen også forårsaket store skader og tapte inntekter. I Nord-Norge slipper bærene trolig unna soppangrepet.

– Totalt sett opplever vi 40 prosent reduserte avlinger i år i forhold til et normalår. Mens for noen produsenter er tapet opp mot 100 prosent. Det er veldig spesielt, og det er svært alvorlig for dem det gjelder, forteller Gimming.

Gråskimmelsopp rammer jordbærproduksjonen hvert år, men ettersom det har regnet mye i år og soppen trives ekstra godt under fuktige forhold, har soppangrepet vært mer utbredt enn vanlig.

– Det bøndene først og fremst er ute etter er å få kartlagt situasjonen rundt resistens og om denne soppen har utviklet motstandsdyktighet mot de plantevernmidlene som er en del av bøndenes verktøykasse, sier Gimming.

(NTB)

Artikkeltags