Gå til sidens hovedinnhold

Inngravert med gullskrift

Artikkelen er over 11 år gammel

Til bekransningen for russiske krigsfanger på kirkegården i Valebø i Skien er det reist en ny gravstøtte. Nå er navnene til de to russerne som er gravlagt der inngravert på steinen, som blir bekranset 1. mai.

I mange år har det vært en anonym grav for to russiske krigsfanger på kirkegården i Valebø.

I 35 år har det vært en markering og bekransning ved graven på 1. mai i regi av 1. mai-komiteen til LO Grenland sammen med bygdefolket i Valebø.

IDENTIFISERT

- Det har vært litt synd at vi ikke visste navnene på de to russerne som ligger begravet der. Men nå vet vi hvem de var. Det er et resultat av godt og nitidig arbeid av ildsjelene Morten Muggerud fra Skien og Hallvard Lunde fra Valebø, forteller Jan Rugstad.

Det var han som tok initiativet til markeringen av gravestedet da det ble arrangert EM i turn i Skienshallen i 1975. Siden har arrangementet bare vokst, og det kommer representanter fra den russiske ambassaden til Valebø hver 1. mai for å være med på markeringen.

TO RUSSERE

De to russiske krigsfangene som er gravlagt i Valebø er: Grigory Pavlovich Kabardin, født i 1900 og død i 1944. Han kom fra en landsby ved Stavropol.

Den andre er Alexsey Nikitch Saprykin, født i 1908 og død i 1944. Han var fra en landsby i fylket Kursk.

Navnene er hugget inn i steinen og forgylt med gull. Steinen er av rød granitt. På støtten står det: «Norge og Russland takker dere» Det er også hugget inn et russisk-ortdoks kors i steinen.

Det er Anders Rollefsen ved Eriksrød stenhuggeri i Skien som har laget støtten. Han sier steinen er svært solid og vil stå i flere 100 år, selv om skriften vil miste noe av glansen etter noen tiår hvis den ikke blir vedlikeholdt.

LOKALUTVALGET

Det er lokalutvalget i Valebø som har finansiert gravstøtten, som kostet cirka 20 000 kroner.

- Det er ikke vanlig at lokalutvalget støtter slike tiltak. Men det var i sin tid bygdefolket som satte opp den første gravstøtten, så dette er en oppfølging. Dessuten er så å si hele bygda med på arrangementet 1. mai, sier Lunde.

De to krigsfangene døde av sykdom. De var i likhet med de andre sovjetrussiske krigsfangene slavearbeidere under tysk kommando i det okkuperte Norge.

De var plassert i fangeleieren for å arbeide, men det fikk lite og dårlig mat, og det var generelt dårlig stell. I tillegg ble de satt til hardt og belastende skogsarbeid.

SMUGLET INN MAT

Lunde forteller at bygdefolket i Valebø kastet matpakker over gjerdet til fangene i leiren, noe som bidro til å stille den verste sulten.

Rugstad sier han husker en episode for noen år siden.

- Under en markering gikk en av de russiske damene opp og sa til forsamlingen at takket være befolkningen i Valebø lever jeg. Min bestefar var fange her under krigen. At han overlevde kan jeg takke den hjelp og støtte han fikk fra lokalbefolkningen her i bygda.

- Det var så spontant og overraskende, og jeg tror de fleste ble rørt, forteller Rugstad.

GRAVLAGT VED LEIREN

De to fangene ble først gravlagt utenfor fangeleiren like bak skolen i Valebø. Det var først da krigen var over og under fredsdagene i 1945 de ble gravet opp igjen og plassert på kirkegården.

- Det var tyskerne som måtte grave dem opp igjen, og frakte dem hit da freden kom. Da hadde maktbalansen endret seg, sier Lunde.

Sammen med Morten Muggerud har han skrevet en bok om de russiske krigsfangene i Valebø. Det var under arbeidet med boka de kom over navnene på de to som er gravlagt i Valebø.

DETEKTIVARBEID

De to har drevet et omfattende detektivarbeid for å identifisere russerne, som begge kom fra Sørøst-Russland.

I Krigsgravtjenestens arkiv i Riksarkivet fant de fangekortet til Kabardin. Men det var bare et kort med fangenummer og når han døde, og ikke noe navn. På et nyopprettet tysk/russisk nettsted klarte de å spore opp navnet ved hjelp av fangenummeret.

- På dødsattesten sto det at han døde av hjertesvikt, forteller Muggerud.

INSPEKSJON

Navnet til Saprykin kom de over via arkivet til det russiske militæret. De fikk ut et dokument som forteller at to av deres soldater som døde under krigen ligger begravet i Valebø. Men på dette dokumentet står det bare ett navn, Saprykin. Kabardin er bare oppført med fangenummeret sitt.

Det viste seg at en russisk militærdelegasjon har vært på inspeksjon på kirkegården i Valebø i april 1993. Der står det også tegnet inn et kart over hvor to av deres landsmenn er gravlagt.

- Men dette besøket i Skien er ikke noe som ble offentliggjort. Det ble foretatt i all hemmelighet, kanskje i samarbeid den militære etterretningen, tror Lunde.

FAMILIEN I RUSSLAND

Lunde og Muggerud har kommet i kontakt med familien til Kabardin. Det viste seg at han er en sønn i Samara i Russland, men han er svekket av dårlig helse.

- Han er blind og utfør. Vi tror ikke han ville ha noe utbytte av å komme til Norge og til farens gravsted. Dessuten er det dyrt å reise, sier de.

KRIGSFANGENS NIESE

Men de har vært i kontakt med Kabardins niese, som er født i 1939. Hun heter Valentina Kirilovna Knjazeva og bor i landsbyen Selo Letjna Stavka.

- Hun vil svært gjerne komme hit og besøke gravstedet. Det er noe vi skal prøve å få til, sier Lunde og Muggerud.