IKT Grenland til topps i Europa

STORMØTE: Kommende torsdag kommer både sjefen for Google Norge og generalsekretæren i IKT Norge til møteplassen, og IKT Grenland inviterer alle som ønsker å oppleve møteplassen. Møtet kringkastes også direkte for medlemmene i næringsklynga i Drammen.

STORMØTE: Kommende torsdag kommer både sjefen for Google Norge og generalsekretæren i IKT Norge til møteplassen, og IKT Grenland inviterer alle som ønsker å oppleve møteplassen. Møtet kringkastes også direkte for medlemmene i næringsklynga i Drammen. Foto:

Artikkelen er over 8 år gammel

Med misjonerende optimisme har IKT Grenland fått IT-bedriftene i Grenland til å tro på noe større enn seg selv. I fjor ble næringsklyngen målt som den beste av 60 i Europa. Nå truer pengemangel med å bremse suksessen.

DEL

For ti år siden så framtida mørk ut i Grenland. Den ene industribedriften etter den andre dukket under, arbeidsplasser forsvant, og gassrøret lot vente på seg.

Men to unge og nyutdannede gründere hadde sett lyset.

Moderne teknologi hadde gjort sitt inntog i Grenland, og fått nye arbeidsplasser til å spire. Nå ville de samle bedriftene i et nettverksprosjekt.

EN NY TID

Liknende prosjekter hadde vært forsøkt flere ganger, uten at noen hadde lyktes. Det ga de uredde gründerne enda større motivasjon til å bevise at det umulige var mulig, også i Grenland. I 2001 sendte de ut invitasjonen «Velkommen til starten på en ny tid i Grenland!».

- Vi visste ikke at det ikke var mulig, uttalte daglig leder i IKT Grenland, Torkild Follaug. Sammen med Stian Rustad startet de interesseorganisasjonen som skulle komme til å bli en stor suksess.

BEST I EUROPA

IKT Grenland er i dag Norges raskest voksende næringsklynge og landets største IT-klynge. Interesseorganisasjonen teller over 100 medlemsbedrifter og mellom 1000 og 1500 medlemmer.

Da Institute for Innovation and Technology and Agency of Kompetenznetze i Tyskland evaluerte 60 næringsklynger i Europa i fjor høst, var IKT Grenland den beste klyngen det tyske instituttet noensinne hadde målt.

Siden IKT Grenland startet, har IT-næringen eksplodert. De største bedriftene Cardiac (nå Imatis og Baze Technology), Gatsoft, 24SevenOffice og eZ Systems har til sammen nidoblet veksten i antall ansatte fra 37 til 319, mens omsetningen har gått i været fra 26 millioner kroner til 319 millioner kroner.

Den gamle fabrikklokalene på Klosterøya har blitt Grenlands Silicon Valley med 350 ansatte og 70 bedrifter.

Målet er fortsatt å gjøre Grenland og Telemark til det beste stedet i verden for oppstart og utvikling av programvareindustri.

UNIK KULTURSATSING

Forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen ved Arbeidsforskningsinstituttet har i en nylig publisert artikkel analysert IKT Grenland som organisasjon, og mener næringsklyngen er unik av flere grunner.

- De begynte ikke med å tenke penger, men kultur. Det er ganske spesielt, og jeg vil påstå at den kulturelle plattformen IKT Grenland har bygd, er årsaken til suksessen, sier Aargaard Terjesen.

- Intensjonen med IKT Grenland var aldri at noen av deltakerne skulle få en større del av kaka, men at markedet skulle bli større for alle, sier han, og gir samtidig honnør til administrerende direktør i Vekst i Grenland, Ståle Tveit, som turde å la to unge gründere dra nettverksprosjektet.

HEIER PÅ HVERANDRE

Med kjerneverdiene «Åpen, Blid og Skapende» har de fem ildsjelene Torkild Follaug, Bård Stranheim, Vidar Top, Tor-Arne Bellika og Terje Klausen snudd pessimisme til en boblende framtidstro på Grenland som et sted der det skjer ting, der bedrifter heier på hverandre når det går bra, løfter hverandre opp når det går dårlig, og deler ideer for å skape nye prosjekter sammen.

- Vi ønsker å oppheve Janteloven, og vil spille hverandre gode og sterke. Til mindre trusselbildet er, til mer åpne blir mulighetene, sier Vidar Top, leder for møteplassene og forumene i IKT Grenland.

REALISERER DRØMMER

Siste torsdag i hver måned arrangerer IKT Grenland «møteplassen», der medlemmene kommer sammen for å bli kjent og utveksle erfaringer og ideer. Nettverket tror på at når frekvensen av tilfeldigheter øker, blir innovasjonskraften større, og flere gründervirksomheter har oppstått som følge av mingling mellom medlemmene.

Bård Stranheim som var styreleder i IKT Grenland fram til mai i år, mener IKT Grenland skal være en regionutvikler som hjelper gründere med å realisere drømmer. Han blogget hver søndag til medlemmene for å fylle på med ny entusiasme. Stranheims ideal var «jesusbasert ledelse», der ledere ser hva andre trenger og tør å bli møkkete på fingrene for å oppnå noe som er mer enn til egen vinning.

Stranheim jobber nå som direktør i Innovasjon Norge.

MENIGHET

Møteplassen til IKT Grenland likner også mer en entusiastisk menighet enn en tradisjonell bedriftsforsamling. Det mener forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen som var til stede på flere møter.

- Møteplassen IKT Grenland har skapt, ledes med en helt rå energi og entusiasme. Lederne kan virkelig det å få medlemmene i salen med seg, og på sett og vis gir denne dynamikken assosiasjoner til svært livfulle og engasjerte gudstjenester i sørstatene i USA. Samtidig er det viktig å presisere at jeg ikke sammenlikner IKT Grenland med en menighet for øvrig, sier forskeren.

ILDSJELER

Selv om entusiasmen er stor, innrømmer ildsjelene at det har kostet mye personlig.

Da prosjektet startet opp i 2001, fantes det ingen offentlige støttemidler til næringsklynger, og så godt som alt var dugnadsarbeid, med noe støtte fra Vekst i Grenland. Bare i løpet av tre år har nettverket investert 18 000 timer i dugnadsarbeid, noe som utgjør en verdi på ni millioner kroner.

- Det er en del av kulturen vår at vi har en iboende korreksjon til sutring. Vi har ikke råd til å sutre. Men vi skal ikke stikke under en stol at det har vært mye smerte, innrømmer Vidar Top.

SLUTT PÅ STØTTEN

De tre siste årene har IKT Grenland fått årlig støttemidler på mellom 1,5 og 2,2 millioner kroner gjennom det statlige ARENA-programmet. Men denne måneden tar den offentlige støtten slutt, og organisasjonen er avhengig av nye penger for å fortsette. Forskningsrådet gir i noen tilfeller støttemidler i ytterligere to år, men nåløyet er trangt.

- Det er en alvorlig situasjon. På en eller annen måte får vi det til, og vi håper på støtte både fra regionale og nasjonale utviklingsmiljøer, medgir Torkild Follaug.

IKT Grenland har befestet sin posisjon i Norge, men ønsker seg opp på et internasjonalt nivå der de kan samarbeide med andre næringsklynger for å skaffe hverandre kunder.

HAR DE BESTE HODENE

- Penger har gjort at vi har ressurser til å betale de beste hodene, og vi har fått kompetanse til å utvikle klynga i en god retning. Nå vil vi lære av de beste i Europa, og vi vet at det er en del i Europa som vil lære av oss. Men til det trenger vi penger, sier Follaug, og håper regionen forstår verdien av å ha IKT Grenland.

- Hvis regionale aktører som fylkeskommunen synes klynger er et godt instrument, bør vi få anledning til å bygge videre på det vi har jobbet med i IKT Grenland. Organisasjonen er et verktøy til å utvikle Telemark i en positiv retning, oppfordrer han.

Forsker Aargaard Terjesen mener det er synd og skam, dersom IKT Grenland nå blir stående uten støttemidler.

- IKT Grenland har bidratt til arbeidsplasser, knoppskyting, og til å gjøre regionen til en attraktiv plass å bo. Det ville være å kaste bort et kjempepotensial om de ikke får virkemidler til å drive videre, understreker forskeren.

Artikkeltags