Hva skjer med de demente i Melum?

UNIKE RESULTATER: Melum sykehjem går nye veier i demensomsorgen, og de ni på avdelingen har fått hverdagen endret med innføringen av nye arbeidsmetoder basert på musikk, rytme og tilstedeværelse. Her slår prosjektleder Maarten van der Vloed av en prat med beboer Åshild Bruseth fra Melum. FOTO: INGE FJELDDALEN

UNIKE RESULTATER: Melum sykehjem går nye veier i demensomsorgen, og de ni på avdelingen har fått hverdagen endret med innføringen av nye arbeidsmetoder basert på musikk, rytme og tilstedeværelse. Her slår prosjektleder Maarten van der Vloed av en prat med beboer Åshild Bruseth fra Melum. FOTO: INGE FJELDDALEN

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

SKIEN: På Melum sykehjem har en dement beboer fått språket tilbake. En annen, som før måtte ha hjelp til alt, kler på seg selv. Beboerne går bedre, spiser bedre og er mindre urolige. Hva har egentlig skjedd med dem?

DEL

Vi gir deg alt om hvordan valget påvirker deg - KUN 5 kr for 5 uker

Svaret ligger i musikken, i toner de har hørt gjennom et langt liv, i rytmen de ikke kan miste, som demenssykdommen aldri kan ta fra dem. Det ligger i et musikkprosjekt på demensavdelingen «Roligheten». Blant de ni beboerne er det nå mindre uro og utagerende adferd enn før.

ORDEN I KAOSET

– Rytmen ligger i midthjernen, og den blir ikke ødelagt av demens. Derfor virker dette, forteller Maarten van der Vloed, fagsykepleier og leder for musikkprosjektet.

Men det handler ikke bare om musikk. Sykehjemmet har endret arbeidsmetodene radikalt for å følge beboernes livsrytme, og skape mestring og menneskelighet på sykehjemmet.

Det startet med at tre ansatte reiste til Bergen for å lære hvordan man kan bruke musikk i hverdagen på sykehjemmet. De kom tilbake med nye ideer.

– Vi har nå en helt spesifikk musikkplan for hver person, med musikk pårørende har fortalt at de liker. De gjenkjenner noe, og finner rytmen. For noen demente er ting kaotiske. De klarer ikke å sette ord på det de føler. Men musikken og rytmen gjør at de klarer å samle seg, forteller demenskoordinator Kristine Nygaard.

GULLSTUNDER

De siste to årene har de jobbet for å få alle de ansatte til å jobbe etter arbeidsmetoden. Resultatene taler for seg. Gjennom å høre på musikk i perioder hver dag, får beboerne mer ro på seg, og rytme i kroppen.

Det er færre hvileløse «vandrere» i gangene. Medisinbruken har stupt. Noen beboere klarer nå å kle på seg selv. De spiser selv i stedet for å bli matet. Noen har funnet språket igjen.

– Det er dette vi kaller «gullstunder», når man virkelig ser resultater, forklarer enhetsleder Helene Moen.

NÅDDE INN MED MUSIKK

En av beboerne var det ekstra vanskelig å nå inn til. Hun hadde vært helt lukket, og viste ingen tegn til kontakt med de ansatte.

– Vi trodde lenge hun var døv. Men så fikk hun klassisk musikk på øret.

Hun ble sittende og lytte, og reagerte da cd-en hoppet. Etter tre uker begynte hun å lukke øynene mer opp. Nå smiler hun, tar tak i hendene våre, har rytme, spiser bedre og løfter beina mer når hun går. Hun har fått en bedre livskvalitet, sier Nygaard engasjert.

Slike eksempler er det flere av på avdelingen, og det gjør at de ansatte føler mer mestring i arbeidshverdagen, og føler at jobben er mer givende.

LIVSRYTME

Gjennom prosjektet har de ansatte arbeidsmetodene bort fra klokkestyrt institusjonstankegang. Nå bruker de mer tid hos beboerne, og er mer opptatt av tilstedeværelse.

– Vi ser en enorm effekt av at vi er mer til stede. Det handler om å ta tid med beboerne. Tid er en investering, men på sikt sparer det oss for arbeid, sier Moen.

– Bryter vi brukernes dagsrytme, er dagen deres ødelagt og de finner ikke roen. Da får vi mer å gjøre. Nå forsøker vi å følge deres rytme, i stedet for at de skal tvinges inn i vår, sier van der Vloed.

Prosjektet har blitt lagt merke til i resten av kommunen, og alle enhetslederne på institusjonsområdet skal nå bli introdusert for opplegget.

– Det handler om å skape en bedre hverdag for brukerne. Det fortjener de, sier Moen.

Artikkeltags