Regjeringens forslag til endringer i tobakksskadeloven er blant annet tilpasset EUs nye tobakksproduktdirektiv. Da høringsfristen utløp i forrige uke, var det kommet inn 156 merknader, 106 av disse var fra e-sigarettbrukere, som velger å kalle seg dampere. De mener lovendringene vil føre til at dagens e-sigarettbrukere faller tilbake til gamle vaner, og at dagens storrøykere ikke lar seg friste til å bytte fra tobakk til e-sigaretter.

Avveining

Brukerne støtter brukerorganisasjonen Norsk dampselskap og Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), som alle er for en aldersgrense på 18 år og regulering av salg, men ønsker mindre regulering av produkter, bruk og eksponering enn det regjeringen legger opp til. De foreslåtte reglene begrenser nikotininnhold, utseende og smakstilsetninger.

Hele veien er det to hensyn som settes opp mot hverandre: For å oppnå den enorme helsegevinsten ved at størrøykere og tidligere røykere stumper røyken, må damping på e-sigaretter friste. Men frister man med et stort utvalg av smaker, mulighet for høyt nikotininnhold, tilgang til å dampe flere steder, mulighet for å se produktene eksponert på salgssteder og lavere priser uten avgifter og gebyr, ja da kan man friste grupper som ikke røyker allerede, for eksempel barn og unge. Og det er ikke ønskelig.

Fristelsen

Blant alle instansene som går imot en legalisering, er nettopp hensynet til unge tungtveiende. Det blir også poengtert at man med røykeloven og tidligere innstramninger av tobakkslovgivingen har fått røyking vekk fra den offentlige arena og innendørs, og at man definitivt ikke ønsker en normalisering av røyking, selv om det bare skulle være relativt ufarlig damp. Vi har fremdeles et forbud mot sigarett- og tobakksimitasjoner, til og med godteri, nettopp av denne grunnen. Forskningsleder Karl Erik Lund ved SIRUS, som nå er innlemmet i Folkehelseinstituttet, mener brukerhensynet bør veie tyngst:

– Interessen blant røykere for e-sigaretter er så høy og unik i tobakkshistorisk sammenheng, kun et mindretall vil ikke prøve dette som alternativ til tobakk. Interessen blant ikke-røykere er målt til å være liten, og de som begynner, prøver i stor grad nikotinfrie sigaretter, eksperimenterer og slutter. Det er som jojo-bølgen, det er noe nytt som mister interesse. Fordelen det vil få for folkehelsen at røykere bytter må her veies opp mot ulempen det medfører at en liten andel av dagens nikotinfrie kan la seg friste, sier Lund til NTB.

Nei takk

Norsk samfunnsmedisinsk forening (Norsam) og leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA) er imot lovendringer og har forskning som motsier SIRUS' forskning.

– Det har alt vist seg at bruk av dette har spredt seg til aldri-røykere, og da spesielt unge mennesker. Med en liberalisering av røykeloven der import og salg tillates, vil vi kunne vente en kraftig økning i bruken. Dette fordi produktet er billig og har begynt å bli «trendy».

Karl Erik Lund mener forskningssvarene, og ikke minst hvordan de tydes, preges av hvem som står for og bak forskningen, og hvem som leser rapportene.

– Dette er et emosjonelt område, det er aktivister innen begge områder, Man leser resultatene slik man ønsker og støtter seg til det som er til egen fordel, sier han. (©NTB)