– De som utdanner seg til leger og sykepleiere i dag, skal jobbe et helt liv i et heldigitalisert helsevesen. De må derfor få en forståelse om hva det handler om og i langt større grad bli involvert i den digitale prosessen som pågår, sier Nard Schreurs i IKT-Norge til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Alvorlige feil

En ny rapport fra Direktoratet for e-helse avslører alvorlige feil i formidlingen av elektroniske resepter. 357.794 pasienter har feilaktige doble resepter. Schreurs mener rapporten er et varselskudd for de kliniske utdannelsene i Norge.

– Det er altfor lite digital forståelse i det kliniske utdannelsesløpet. Det må også legges mye større trykk på etterutdanningen. Mangler grunnforståelsen, blir det også vanskelig å forholde seg til én og én løsning, understreker Schreurs.

Rapporten som bekymrer IKT-Norge-direktøren er basert på informasjon fra leger og utleverere om at det foreligger doble resepter i Reseptformidleren, en sentral database som inneholder elektroniske resepter fra fastleger og apotek.

For lite utdannet

Norge har en generasjon med leger og sykepleiere som fra et profesjonelt synespunkt er uegnet til å bruke digitale verktøy, skriver Schreurs i et innlegg på Dagens Medisin.

– Det kan tenkes at de har erfaring fra egen bruk av data, men faglig sett er de altfor lite utdannet, mener han.

Schreurs tar til orde for at digitale kunnskaper umiddelbart må løftes inn i utdanningssystemet for klinikere.

– Dette er noe politikerne må få på agendaen og rydde plass til i neste års statsbudsjett, sier Schreurs, som mener at det høye tallet på feilresepter burde vært nærmere null. Han bruker feilmarginer på booking av flybilletter eller betaling med kort som sammenlikning.

– I en digital verden er det mulig å utelukke feil. Doble resepter er alvorlig og kan sette pasienten i fare, advarer han.

Bekymret

I og med at Reseptformidleren kun er én relativt enkelt funksjon som allerede skaper problemer, er Schreurs oppriktig bekymret for framtiden.

– Digitale løsninger vil flomme inn i norsk helsevesen i årene som kommer. Derfor må den kliniske verdenen smelte sammen med den digitale. Norge og Norden kan ikke være avhengige av andre land og være passive konsumenter, slår IKT-Norge-direktøren fast.

Det er altfor lite digital forståelse i det kliniske utdannelsesløpet.

Nard Schreurs, direktør for ehelse og smart tech i IKT-Norge

 

Helse og sikkerhet

Stortingsrepresentant Tone Wilhelmsen Trøen (H) sier at leger og helsepersonell må mestre det digitale i framtiden. Ikke minst for å sikre pasienters helse og sikkerhet.

– Det er en fordel om digital kompetanse er en del av utdanningen, sier hun til ANB.

Trøen mener også det er viktig å vurdere det digitale i systemet for etterutdanning.

– Generasjonen som i dag tar utdanning, er vant til det digitale, men møter ofte en hverdag på legekontorer og i praksis der systemene kan være utdaterte og gammeldagse. Å satse på digital kompetanse og systemer som møter framtidens krav, krever en innsats fra både stat, kommune og den enkelte helsearbeider, sier hun. (ANB)