Gaupe stopper ny satsing på sau

FEIL VEI: Tove Bringsvær skal overta farsgården Bringsvær i Vinje kommune. ? Sauehold er ei driftsform som passer perfekt i Vest-Telemark, så det er synd at gården er i et område som kommunen fraråder sauedrift i, sier Bringsvær.

FEIL VEI: Tove Bringsvær skal overta farsgården Bringsvær i Vinje kommune. ? Sauehold er ei driftsform som passer perfekt i Vest-Telemark, så det er synd at gården er i et område som kommunen fraråder sauedrift i, sier Bringsvær. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

VINJE: Telemark har landets høyeste antall gaupefamilier etter den siste bestandsmålingen til Rovdata. Tove Bringsvær søker driftsmuligheter på gården hun overtar, men sau er uaktuelt. Vinje kommune fraråder sauehold som følge av høye tapstall.

DEL

Bringsvær gård er på om lag 3000 mål, men bare 25 mål er dyrkbar mark.

– Gården ligger bratt, som de fleste gårder i Vest-Telemark. Beliggenheten mellom Dalen og Åmot og beitearealet innover Bessedalen mot Mo i Tokke gjør området godt egnet for sauehold. Moren min sluttet med sau på 1970-tallet. Nå som jeg skal overta, vurderer jeg hva som er naturlig og mulig å drive med, forklarer Bringsvær, som til daglig er ingeniør i Tokke kommune.

I prosessen mot en næringsvei på Bringsvær gård, har hun kontaktet landbruksrådgiver Thor Christiansen i Vinje kommune. Han fraråder etablering av sau i området.

– Det er et tankekors at områder i Vinje, som er så velegnet for sau, ikke kan benyttes. I stedet må flokkene flyttes til høyfjellet, sier Bringsvær. Hun kjenner til flere sauebønder som har så store tap at flytting er gjennomført.

FRARÅDER SAU

– Jeg kan bekrefte at i dette tilfellet advarer jeg mot sauehold. Det er ikke et generelt råd jeg gir til gårdbrukere som ønsker å starte med sau i Vinje, men et situasjonsbetinget råd i dette området mellom Åmot og Dalen, sier Christiansen.

– Flere sauedrifter har gitt opp beite der og også sluttet helt med dyr på grunn av gaupeproblemet, legger han til.

– Å flytte saueflokken hindrer ikke nødvendigvis tap totalt sett. Vi ser sammenheng mellom flytting av sau og gauper som følger etter. Flokker som blir igjen i området etter at en nabo flytter dyr til fjellbeite, opplever store tap som ikke har rammet før, forklarer Christiansen.

– En nabo til gården har mistet opptil 100 lam på beite årlig gjennom flere år. I fjor flyttet han dyrene til fjellbeite. Det er ille at sauebøndene skal slite med rovdyr og at problemene ser ut til å øke, sier Tove Bringsvær.

– INGEN BEDRING

Landbrukssjef Sverre Bakke i Tokke kommune mener det må bli lettere å ta ut skadedyr.

– Som for eksempel i fjor da en sauebonde hadde tap på 50 lam i området ved Eidsborg, men fikk avslag på fellingstillatelse av skadedyret da jegere likevel var i terrenget på elgjakt. Forvaltningen må bli romsligere. Det har ikke skjedd en reduksjon i rovdyrangrep siden problemet dukket opp. Tvert imot. Ingenting tyder på endring i rovdyrpolitikken heller, registrerer Bakke.

– HØYERE KVOTE

Leder av rovviltnemnda i Telemark, Aust-Agder, Buskerud og Vestfold, Jørund A. Ruud (Ap) oppsummerer siste vinters gaupejakt som vellykket. Kvoten ble felt.

– Bestanden holder seg likevel 4,5 familiegruppe over bestandsmålet på 12 familiegrupper. Vi må vurdere en høyere kvote. Problemet i Vinje er ikke nytt. Mattilsynet har hatt rovdyrtapene under observasjon i flere år. Situasjonen tilsier en ny runde om prioriterte beiteområder. Det er vanskelig å akseptere at sauehold blir umuliggjort som følge av rovdyr, sier Ruud.

SER MULIGHETER

Torhild F. Sisjord i Hjartdal er leder for Sauekjøtt, ja, det er gøtt – et prosjekt som skal øke antallet dyr og sauebønder i Telemark.

– Det er synd at kommunal forvaltning ser seg nødt til å fraråde sauehold, men i saueprosjektet jobber vi med mulighetene på tross av rovdyr.

FLEST GAUPER I ÅR OGSÅ

Rovdata, som er den nasjonale leverandøren av bestandstall på rovdyr i Norge, mener det er 16,5 gaupefamilie i Telemark i år.

Den halve familiegruppa skyldes at rovviltregion 2, som Telemark er en del av, deler en familiegruppe med regionen i Oppland.

Gaupebestanden i Norge blir stadig mindre, melder Rovdata. For femte året på rad er det registrert en nedgang i antall gaupefamilier på landsbasis. Denne situasjonen er ikke tilfellet for gaupetallet i Telemark, Aust-Agder, Buskerud og Vestfold, der det er registrert flest gaupefamilier i Norge også i år.

Bestanden ligger godt over det myndighetene har godkjent. Bestandsmålet er 12 gaupefamilier i regionen, mens Rovdata mener det er drøyt 16. Også i fjor beregnet Rovdata at gaupebestanden lå over bestandsmålet med 4,5 familie i regionen.

TELLER IKKE I MARS

Registreringer av familiegrupper blir i all hovedsak gjort av lokale personer på snøføre og rapportert inn til Statens naturoppsyn (SNO). Det skjer blant annet gjennom publikumsløsningen Skandobs. Rovviltpersonell i SNO foretar nærmere undersøkelser i felt av observasjoner som rapporteres inn.

FEILTOLKES

Innsamlingsperioden er fra 1. oktober og ut februar hvert år. Grunnen til at observasjoner som blir gjort etter februar ikke blir tatt med, skyldes brunsten hos gaupa i mars. Voksne gauper går da sammen og kan feiltolkes til å være familiegrupper, forklarer Rovdata om tellemetoden.

Artikkeltags