Nå får de nye gårdsnavn

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Grunneier kan selv bestemme hvordan skrivemåten skal være.

DEL

Regelendringen trådte i kraft 1. juli. Dermed kan bonden eller grunneieren bruke skrivemåter som tidligere har vært begrenset på grunn av rettskrivingsprinsipper i norsk, som eksempelvis «Dahl», «Schjøll», «Annexstad» og «Hveem». Til nå har disse bruksnavnene blitt anbefalt skrevet rett fram og uten «h», «ch», «x» og med «k» og en «e».

Oppmykning

Det er Kartverket som gjør vedtak i stedsnavntyper som eksempelvis gårds- og bruksnavn. Mange grunneiere har gjennom tidene etterlyst en oppmyking av regelverket.

– Lovendringen er en oppmykning som åpner for at grunneieren selv kan bestemme hvordan skrivemåten skal være, sier forvaltningsansvarlig for stedsnavn Anne Svanevik i Kartverket.

Hun understreker at vedkommende selv må dokumentere at skrivemåten for navnet på gardsbruket eller eiendommen har vært i offentlig bruk tidligere som bruksnavn.

– Dette kan dokumenteres for eksempel enten ved skjøte eller bruk av gamle kart. Det er ikke nok å sende inn slektsnavn, påpeker hun.

Uendret adresse

Til nå har loven ikke tillatt grunneieren å fastsette skrivemåter som ikke følger rettskrivingsprinsippene i norsk. Den nye lovendringen sier at selv om grunneieren fastsetter skrivemåten som skal brukes i offentlig tjeneste, vil ikke skrivemåte fastsatt av eieren være retningsgivende for skrivemåten på andre navneobjekt som det offentlige tar i bruk. 

– Rent praktisk betyr dette at selv om grunneiendommen får ny skrivemåte, vil navneobjekt som eksempelvis adressen ikke endres. Selv om gårdsbruket eksempelvis får skrivemåten Wiik, vil adressen fremdeles være Viksveien, sier Svanevik. 

Det må også understrekes at lovendringen ikke gir grunneier rett til å bytte ut et nedarvet bruksnavn med et annet navn som ikke har tradisjon som navn på det samme gårdsbruket. Her gjelder samme regler som tidligere. Lovendringen gjelder bare skrivemåten, ikke selve navnet.

Sak på nytt

Grunneiere som ønsker å skifte skrivemåte som er vedtatt etter det gamle regelverket, må reise navnesak på nytt, og det anbefales også få en vurdering fra stedsnavntjenesten for å få en faglig vurdering av navnet. Selve dokumentasjonen på at skrivemåten har vært i offentlig bruk tidligere, må også legges ved.

Artikkeltags