Nå har skrekk-fenomenet dukket opp igjen – dette bør foreldrene gjøre

MOMO: Momo Challenge er et internett-fenomen som skremmer barn og tenåringer. Selv om mye av Momo-bølgen er ufarlig, er det på sin plass å minne barn om å ikke kontakte fremmede.

MOMO: Momo Challenge er et internett-fenomen som skremmer barn og tenåringer. Selv om mye av Momo-bølgen er ufarlig, er det på sin plass å minne barn om å ikke kontakte fremmede.

Av

Britisk politi advarer om at «Momo Challenge» er tilbake. Fenomenet oppfordrer barn til å gjøre potensielt farlige ting. Les rådene fra norske Kripos.

DEL

(NETTAVISEN:) Lenge har det vært relativt stille rundt det såkalte «Momo Challenge», spillet som omtales som et «selvmordsspill», hvor karakteren Momo tar kontakt med barn via sosiale medier og ber dem gjennomføre ulike utfordringer – noen av dem farlige.

Nå skal imidlertid Momo ha dukket opp i Storbritannia igjen, og både skoler og politiet går ut og advarer foreldre. Det skriver en rekke britiske medier.

Politiet i Nord-Irland er blant dem som nå går ut med advarsler. På sin Facebook-side advarer de om grusomt innhold, og opplyser om at de som står bak Momo Challenge etter all sannsynlighet er hackere på jakt etter andres personlig informasjon.

Samtidig understreker politiet at Momo Challenge i all hovedsak bør være en påminner til foreldre om å følge nøye med på hva barna ser på og driver med på internett.

For hvis det ikke er snakk om Momo, vil det være noe annet, sier politiet.

«Ikke fokuser bare på Momo, men sørg for å vit hva barnet ditt har tilgang til på nettet. Det viktigste er at barnet ditt forstår at de aldri må gi ut personlig informasjon til noen de ikke kjenner på internett og at INGEN har rett til å be eller tvinge dem til å gjøre noe de ikke har lyst til.»

Slik fungerer Momo Challenge

Kort forklart så foregår Momo Challenge på følgende måte:

Karakteren Momo, som ser ganske skummel ut med store øyne, bred munn og fuglekropp, tar kontakt med unge på sosiale medier og ber dem om telefonnummeret deres. Via meldinger eller telefonsamtaler gir Momo dem ulike utfordringer. Noen av disse utfordringene involverer selvskading og andre potensielt farlige ting.

Spillet ligner på «Blue Whale Challenge», som var populært i 2016. Der skal deltagerne ha fått utlevert ulike oppgaver i et spill som gikk over en periode på 50 dager. Også her skal utfordringene til slutt ha handlet om selvskading.

Selve Momo-fenomenet i seg selv er imidlertid relativt ufarlig, og karakteren Momo finnes i flere apper som ikke handler om å oppfordre barn til å gjennomføre ulike utfordringer.

Det som imidlertid skaper bekymring, er historier om at Momo dukker opp som ulike profiler på sosiale medier, hvor de som står bak profilen kontakter barn for videre kommunikasjon.

Usikkert om det har ført til selvmord

Flere utenlandske medier, deriblant The Telegraph og Fox News, skriver at flere barn har tatt livet sitt som følge av oppfordringene fra Momo.

I høst skal en jente på 12 og en gutt på 16, begge fra Colombia, ha begått selvmord etter å ha spilt spillet. I tillegg rapporteres det om en 12 år gammel jente fra Argentina som også skal ha begått selvmord på oppfordring fra Momo.

På skolen til Ida og Pernille har de droppet karakterer og gir minimalt med lekser: – Nei, vi er ikke en sløv skole

Ifølge den britiske veldedighetsorganisasjonen Samaritans, finnes det imidlertid ingen bevis på hvorvidt Momo Challenge har ført til selvmord:

– Vi har ikke så langt fått verifisert bevis på at det skal ha skjedd selvmord i dette landet eller andre steder som er knyttet til Momo, uttaler en talspersom fra Samaritans til The Guardian.

– Barn blir bedt om å ta tabletter

I Storbritannia går altså flere skoler nå ut advarer foreldre, skriver The Telegraph:

«Vi har fått vite at det finnes en rekke svært upassende videoer som sirkulerer på nett og blir sett på av barn på skolen. Disse videoklippene dukker opp på mange sosiale medier og på YouTube (inkludert Kids YouTube). En av videoklippene starter på uskyldig vis, som starten på en episode med «Peppa gris», for eksempel, men går fort over i en annen versjon med vold og ufint språk,» skriver Haslingden barneskole i Rossendale i England.

– Da jeg så alle gavene tenkte jeg: «vi kan ikke holde på sånn!»

Northcott Community Special School i Hull i England går ut med følgende advarsel på Twitter:

«VIKTIG: Vi vet at det finnes skumle utfordringer (Momo Challenge), som hacker seg inn i barneprogram. Utfordringene dukker opp halvveis inn i Kids YouTube, Fortnight eller Peppa gris slik at voksne ikke skal oppdage det. Vær oppmerksom på hva barna dine gjør på internett, bildene er svært opprørende».

Mener mediehysteriet er farligere

Ifølge en talsperson for YouTube, er det imidlertid ikke sant at Momo dukker opp i videoer på deres plattform, skriver The Guardian:

– I motsetning til hva pressen rapporterer har ikke vi mottatt noe bevis på videoer som viser eller promoterer Momo Challenge på YouTube. Slikt type innhold er et brudd på vårt reglement og vil bli fjernet øyeblikkelig.

Både NSPCC, en britiske organisasjon som kjemper mot overgrep og vold mot barn, og Samaritans mener advarslene rundt Momo Challenge bærer preg av unødvendig mye panikk.

De mener at mediehysteriet rundt Momo Challenge kan være farligere enn selve spillet, da alle artiklene skrevet om tema kan få sårbare mennesker til å tenke på selvskading.

– Disse artiklene har blitt spredt til svært mange og har forårsaket panikk, som betyr at sårbare mennesker får vite om det – og det skaper en risiko, uttaler en talsperson for Samaritans til The Guardian.

– Ikke la barna chatte med Momo

I Norge ble fenomenet først kjent på høsten 2018, og da gikk Barnevakten ut og advarte norske foreldre mot Momo:

«Ikke la barna ringe eller chatte med Momo,» skrev Barnevakten, og fortsatte:

«Det barna ikke bør gjøre, er å ringe, sende SMS eller chatte med folk som utgir seg for å være Momo, for man vet ikke hvem som er i den andre enden. Mange medier melder om at Momo svarer med ulike ekle utfordringer som kan gå ut på å avsløre privat informasjon eller være slem mot andre. Hvis barna ikke gjør som Momo sier, kommer Momo med ulike trusler eller forsøker å skremme med ekle bilder.»

Barnevakten hadde da fått henvendelser fra enkelte foreldre og skoler om Momo. I Harstad tok en mor kontakt med Harstad Tidende etter hennes åtte år gamle sønn hadde sett Momo på YouTube.

Kjellaug Tonheim Tønnesen, faglig leder i Barnevakten, sier at det siden i høst har vært lite oppmerksomhet rundt Momo Challenge.

– Momo ble veldig grundig snakket gjennom her i Norge i høst, blant annet i mediene. Også NRK Super hadde et eget innslag i Supernytt der de fortalte om Momo og viste bilde av karakteren, sier Tønnesen til Nettavisen.

Når Barnevakten besøker skoler rundt omkring i Norge nå, så er det få barn som nevner Momo.

– Etter i høst ser de fleste barna ut til å ha fått med seg at Momo-karakteren er oppdiktet, men at noen kan misbruke Momo til å skremme andre, og at det er noe de bør holde seg unna, sier Tønnesen.

Barnevakten har heller ikke fått nye meldinger om at Momo Challenge sprer seg i Norge.

– Men hvis Momo nå sniker seg inn i videoer lagd for barn på YouTube, så blir det jo vanskeligere for barna å vite hva som er ekte eller tull. Barn opplever den figuren som veldig skummel, så det vil nok skremme mange barn å se den i filmer de ellers har tillit til.

Tønnesen avslutter med følgende anbefaling til småbarnsforeldre:

– For de yngste barna så anbefaler vi YouTubeKids hvor man som foreldre også kan styre appen til kun å gjøre tilgjengelig kanaler som er forhåndsgodkjent av seriøse aktører.

Råd fra Kripos

Kripos kjenner til fenomenet Momo Challenge, men kommenterer generelt på spill som oppfordrer til selvskading.

– Vi er kjent med fenomenet og har sett enkelte slike saker også i Norge. Dette er saker som tas på alvor. Dersom noen er bekymret for venner, bekjente eller familie som kanskje er med på denne type spill, bør de ta kontakt med foreldre, kommunale hjelpetiltak eller politiet, skriver Axel Wilhelm Due, kommunikasjonsrådgiver i Kripos, til Nettavisen.

Kripos er kjent med at lokalt politi enkelte steder har forsøkt å jobbe målrettet og forebyggende opp mot ungdomsmiljøer hvor denne type aktivitet har foregått.

– Å jobbe slik målrettet mot utsatte miljøer kan kanskje være mer effektivt enn å informere veldig bredt, også med tanke på at vi nødig vil introdusere dette for flere ungdommer og dermed rekruttere dem inn i denne type aktivitet, skriver Due.

Kripos har følgende råd til de som opplever å komme i kontakt med Momo-fenomenet på sosiale medier:

  • Ta skjermbilde av henvendelser fra Momo.
  • Blokker telefonnummer/kontoer som utgir seg for å være Momo.
  • Momo kan true med at han/hun har hacket whatsappen din, men det er nesten aldri tilfelle og oftest tomme trusler.
  • Ha to-faktor-autentisering på whatsapp så motvirker du hacking.
  • Ikke last ned apper utenfor iTunes, App Store og Google Play.

Artikkeltags