Ulovlig fildeling: 12.000 norske nettbrukere risikerer søksmål på flere hundre tusen kroner

Adam Ahlquist har fått trusselbrev fra Njord Law Firm. 12.000 andre norske nettbrukere kan snart få det samme.  Foto: Bergensavisen/Nettavisen

Adam Ahlquist har fått trusselbrev fra Njord Law Firm. 12.000 andre norske nettbrukere kan snart få det samme. Foto: Bergensavisen/Nettavisen

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Enormt omfang på fildelingssak. Mange flere kan snart få brev.

DEL

Tidligere denne uken ble det kjent at det danske advokatselskapet Njord Law Firm har sendt ut trusselbrev til minst én norsk nettbruker som de hevder har lastet ned storfilmen London Has Fallen.

Brevet som er sendt ut bærer noe preg av å fiske etter opplysninger som kan brukes i en eventuell rettssak, samt et krav om å betale 2700 kroner som et forlik, skriver Side3/Nettavisen.

På sine nettsider antyder selskapet at det å ikke betale, kan føre til bøter i hundretusenkronersklassen.

Bak denne kampanjen står ikke norske rettighetshavere, og den norske Rettighetsalliansen uttrykte overfor Side3 at de ikke støtter fremgangsmåten til det danske advokatselskapet.

12.000 nettbrukere involvert

Den observante leser har trolig fått med seg at det i saken så langt i liten grad er omtalt hvilke nettselskaper som har utlevert informasjon til det danske advokatselskapet.

Side3 har gjort undersøkelser i saken, og funnet ut at årsaken til dette er ganske enkel: Dommen fra tingretten er bare delvis rettskraftig.

Side3 har vært i kontakt med en lang rekke kilder, der de fleste ikke ønsker å få sitater på trykk. Det vi blir fortalt er at det som har skjedd er at Njord har gått til sak for å få utlevert identiteten til rundt 12.000 IP-adresser fra mange forskjellige nettleverandører.

Om alle betaler beløpet advokatfirmaet krever, er det snakk om over 32 millioner kroner i forlikspenger.

Adressene er samlet inn over 6-7 uker i høst, og det dreier seg om fem konkrete filmer.

Vi har ikke fått klarhet i hvilken løsning brukerne skal ha benyttet, men Njord snakket blant annet om Popcorn Time på sine nettsider, som benytter en modifisert versjon av BitTorrent-teknologien. Om andre fildelingsnettverk er overvåket, er uklart.

Dommen er anket - av noen

I dommen fra tingretten har Njord fått medhold i at nettleverandørene skal utlevere identiteten bak alle disse IP-adressene.

Enkelte av nettleverandørene har anket saken, mens andre har valgt å utlevere informasjonen.

Frem til saken er endelig avgjort, ønsker ikke nettleverandørene å uttale seg om hvem som har gjort hva - og hvem som i det hele tatt er involvert.

Vi vet derfor ikke hvor mange av disse 12.000 brukerne som nå er overlevert Njord, og hvor mange som er med i ankesaken.

Nkom har gitt tillatelse til piratjakten

Før saken havnet i rettsapparatet, måtte Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, tidligere Post- og teletilsynet) vurdere om de ville støtte utlevering av identiteten til nettbrukerne.

Rent formelt skal de avgjøre om de mener det er grunnlag for å frita nettleverandørene fra taushetsplikten. Nettleverandørene er underlagt taushetsplikt om abonnementsopplysningene som det etterspørrese. Avgjørelsen er av det juridiske slaget, og skal gjøres basert på retningslinjene i Åndsverksloven.

Nkoms anbefaling til tingretten var at Njord anmodning om å få utlevert den taushetsbelagte informasjonen. var rimelig, sett hen til lovens vurderingstema.

En av de generelle utfordringene er at lovens forarbeider og uttalelser fra politikere på det tidspunktet, har hentydet at det å gå etter  enkeltpersoner som ser en film ikke var intensjonen, men derimot de større opplasterne. Endringene i åndsverksloven ble i sin tid sparket igang som følge av jakten på bakmennene som la ut Max Manus-filmen mens den ennå gikk på kino.

Ved vurderingen skal retten avveie hensynet til abonnenten mot rettighetshaverens interesse i å få tilgang til opplysningene, sett hen til krenkelsens grovhet, omfang og skadevirkninger

Assisterende direktør Elisabeth Aarsæther forteller at vurderingen i denne saken  er at omfanget av saken er stort gjennom at det er svært mange IP-adresser og fem filmer, og dertil potensial for skadevirkninger.

En har ikke vurdert omfanget til hver enkelt bruker.

Forbrukerrådet: - Ikke svar, ikke betal

Forbrukerrådet er ikke nådige mot det som nå er i ferd med å skje.

- Dette fremstår som et rent trusselbrev, hvor man forsøker å skremme kundene til å betale, sier fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet.

Saken kan ifølge Forbrukerrådet ikke sendes til inkasso, og de gir en klar anbefaling om å ikke engang gi lyd fra deg til selskapet.

Artikkeltags