Fikk «kosesjokk» på Sykehuset Telemark

FIKK KOSESJOKK: Elvira-Emilia Oseid fikk det hun kaller «kosesjokk» da hun var innlagt på Sykehuset Telemark i Skien i ti dager i oktober. Nå ønsker hun å takke de ansatte på gastroavdelingen med å skjenke dem et eller flere bilder. foto: bjørnar hagen vika

FIKK KOSESJOKK: Elvira-Emilia Oseid fikk det hun kaller «kosesjokk» da hun var innlagt på Sykehuset Telemark i Skien i ti dager i oktober. Nå ønsker hun å takke de ansatte på gastroavdelingen med å skjenke dem et eller flere bilder. foto: bjørnar hagen vika

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

DRANGEDAL: Da Elvira Emilia Oseid ankom Sykehuset Telemark med gallesteiner forventet hun ikke at hun skulle ende opp i en kosesjokktilstand.

DEL

Elvira-Emilia Oseid kom til St. Petersburg til Norge i 2003. Etter å ha gått med en gallesteinssykdom i en årrekke fikk hun et såkalt gallesteinsanfall og besøkte legen i Drangedal i oktober. Hos legen ble hun raskt henvist til gastroavdelingen i Skien - operasjon var eneste utvei.

DÅRLIGE ERFARINGER

Før hun kom til Norge bodde hun altså i Russland. Der jobbet hun med å importere luksusfjernsyn fra Hviterussland til St. Petersburg. For mange år siden, var hun innlagt på sykehus i Russland for å ta en øyeoperasjon. Erfaringene hun gjorde på sykehuset der var alt annet enn positive.

– Der er det sånn at legene kan bli sinte på pasientene. Da jeg var der fikk jeg beskjed om å ligge rolig å vente, etter at jeg hadde sydd. Etter hvert begynte jeg å fryse. Jeg måtte ligge i ro, så jeg spurte en vaskedame om hun kunne legge et teppe over meg. Hun sa nei. Hun kunne ikke legge tepper over alle pasientene, det hadde hun ikke tid til. Jeg ble veldig trist etterpå, sier Oseid.

– KOSESJOKK

Bakgrunnen for det hun kaller kosesjokk skyldes dermed trolig kulturforskjeller og kontraster. Hun ønsker ikke å snakke stygt om Russland, men vil i stedet fokusere på det positive inntrykket hun fikk på gastroavdelingen i Skien.

– Jeg måtte operere og lå på sykehuset i ti dager. Jeg fikk kosesjokk. Jeg følte som om jeg var deres nærmeste. Alle snakket til meg som om jeg var deres søster. De var hyggelige og smilende, dette var jo helt uvanlig for meg slik jeg kjente det fra Russland, sier Oseid.

En annen ting hun syntes var spesielt var måltidene.

– Jeg ble forbauset da de kom på morgenen og spurte meg hva jeg ville velge å spise til frokost. Jeg hadde aldri trodd det skulle være så god service. De bar til og med tingene for meg og fulgte meg ut til taxien da jeg dro. I Russland måtte vi nok klare oss selv, smiler hun.

KUNSTNER

Hun ble sliten og lei av livet i Russland og kom til Norge for 12 år siden. Etter å ha tatt språkkurs, tok hun etter hvert også et malerkurs.

– Jeg fikk det til og forsto at jeg ville bli kunstner.

Etter å ha hatt diverse utstillinger og solgt bilder til privatpersoner både i Nord- og Sør-Norge har hun eget atelier i Drangedal og hadde nylig utstilling. Nå ønsker hun å overrekke et eller flere bilder til gastroavdelingen i Skien.

– Jeg ønsker å vise min takknemlighet og gi noe fra meg til dem. Jeg kommer til å dra til Skien for å gi dem et bilde som de kan henge opp på gastroavdelingen. Jeg håper de vil ta imot det, sier Oseid.

– VELDIG HYGGELIG

På gastroavdelingen i Skien mottar man med glede nyheten om at man skal få et bilde.

– Vi er veldig glade for at folk synes vi gjør jobben vår på en god måte og det er hyggelig at pasientene er fornøyd med det vi gjør, sier Grete Rorge, fagsykepleier og stedfortreder for leder på gastroavdelingen.

– Er det vanlig at dere mottar en takk på denne måten her?

– Det er vel vanlig at vi får en mye mer uformell takk en dette her da, sier Rorge, og legger til at de har ledig plass på avdelingens vegger.

Artikkeltags