Fant oppskriften til «drømmeskolen»

Artikkelen er over 15 år gammel

Trivselen har økt, mobbingen blitt mindre og karakterene bedre. Fire skoler i Porsgrunn har vært testkaniner i det som kan bli den nye læremetoden i utdannings-Norge.

DEL

Lillegården kompetansesenter i Porsgrunn kan ha funnet veien til det som blir framtidens skole. Sammen med Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har senteret gjennomført et prosjekt som er enestående i norsk skoleforskning. Gevinsten for elevene er oppsiktsvekkende:

- Karaktersnittet har økt med nesten en halv karakter. Det er mindre bråk og kaos i klasserommet - og mindre mobbing. I tillegg er forholdet mellom lærer og elev blitt tettere, og samarbeidet mellom foreldre og lærere bedre, sier prosjektleder Ivar Bø til TA.

BLIR NASJONALT

3500 elever og 300 lærere fra 14 skoler har deltatt. Fire av skolene er i Porsgrunn. Prosjektet er finansiert av Utdanningsdirektoratet og har gått over to år. Siden resultatene har vært så gode, blir læremetoden nå nasjonal.

Alle kommuner i Norge får tilsendt informasjon og kan søke om å få opplæring, veiledning og oppfølging av Lillegården kompetansesenter.

- Vi har kapasitet til å serve mellom 70 og 100 skoler, forteller veileder Hanne Jahnsen ved Lillegården.

Lærerne blir lært til å angripe problemstillinger fra nye vinkler.

- I stedet for å tenke at elevene er problemet og at det er de som må forandre seg, har vi holdt fokus på hvordan lærerne, undervisningen og miljøet på skolen kan endres, sier NOVA-forsker Thomas Nordahl til Dagsavisen.

ANALYSE OG REFLEKSJON

For å være sikre på at de positive resultatene ikke skyldtes forhold utenfor skolen, fulgte forskerne utviklingen i 14 kontrollskoler som ikke deltok i prosjektet.

- Vi hadde i utgangspunktet tøff konkurranse fra kontrollskolene, fordi de hadde adoptert Bondeviks program mot mobbing. Likevel kom våre skoler best ut på alle punkt, sier Bø.

Han har ikke troen på at ett konkret program kan løse problemer på alle skoler.

- Hver skole er forskjellig, og sliter med ulike utfordringer. Med dette opplegget legger vi til rette for en kultur og er opptatt av analyse og refleksjon rundt pedagogiske problemstillinger, forklarer Ivar Bø.

NOVA-forsker Thomas Nordahl mener å ha funnet oppskriften til suksesskolen.

- Undersøkelsen dokumenterer en klar sammenheng mellom skolemiljøet og lærerens måte å undervise på, og elevenes faglige prestasjoner og sosiale utvikling, sier han.

KARTLEGGER PROBLEM

Alle lærere på hver skole har deltatt i utviklingsprosjektet. De ble kurset i klasseledelse og å takle alle ufordringene det byr på. Etterpå ble lærerne ved skolene delt inn i grupper. Ekstern veileder fra Lillegården kompetansesenter var innom med jevne mellomrom.

- Vi jobber systematisk med det den enkelte lærer sliter med, sier Hanne Jahnsen.

Hver 14. dag samles lærergruppene i halvannen time. Hver enkelt lærer legger fram sine problemer.

- Si hvis for eksempel eleven «Ole» er urolig i norsktimen. Hvorfor er han det? Er det undervisningen som er er for vanskelig? Er regler og konsekvenser uklare? Har «Ole» ADHD? Vi kartlegger forklaringene, og griper fatt i én av dem som vi jobber videre med.

Enkelte skoler har filmet timene for å se hvordan læreren kan gjøre ting annerledes, andre har eksterne lærere som kommer inn i klasserommet og observerer. Tiltakene som settes i verk, skal være forskningsbaserte.

- Tre ganger i året har lærerne fagdager der de har forelesninger i det nyeste på forskningsfronten. I tillegg bidrar vi med fagartikler, sier Ivar Bø ved Lillegården.

GAVEPAKKE

Thomas Nordahl er optimistisk på vegne av skole-Norge.

- Forutsatt at lærerne og skolene er villige til å se kritisk på det de selv holder på med, og endre egen praksis over tid, er det på skolen, i klasserommet, at potensialet til en bedre skole ligger, sier han.

Målet er å gjøre lærerne trygge og deretter skape forståelse og bevissthet rundt årsaken til at problemer oppstår gang på gang.

Ivar Bø ser fram til at flere skoler adopterer metoden.

- Dette er en gavepakke til Kunnskapsløftet. Det går hånd i hånd med dets prinsipper.

Artikkeltags