Et postkort fra Auschwitz

FAR OG SØNN: Jødiske Sigurd Becker klarte å flykte fra nazistene sammen med moren og to søsken. Men faren, to onkler, tanten og besteforeldrene ble sendt  til Auschwitz. Her med et bilde av faren, David Becker, kjøpmann fra Skien.

FAR OG SØNN: Jødiske Sigurd Becker klarte å flykte fra nazistene sammen med moren og to søsken. Men faren, to onkler, tanten og besteforeldrene ble sendt til Auschwitz. Her med et bilde av faren, David Becker, kjøpmann fra Skien. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

SKIEN: Seks medlemmer av den jødiske familien Becker ble arrestert og sendt til dødsleiren Auschwitz. – Hørte du aldri noe mer fra dem? – Nei. Eller, jo. Onkel Louis sendte et postkort fra Auschwitz, sier Sigurd Becker (90).

DEL

Søndag markeres Krystallnatten med fakkeltog flere steder i landet. Krystallnatten er betegnelsen på natten mellom 9. og 10. november 1938 i Tyskland, da nazistene knuste jødisk eiendom og drepte mange jøder. Dette regnes for å være starten på de enorme grusomhetene som skulle komme – grusomheter som fire år senere skulle ramme familien Becker i Skien.

Sigurd Becker er 90 år, og bor på Falkum. Huset har han overtatt etter foreldrene David og Signe. Foreldrene flyttet til byen da Sigurd var to år. Signe kom fra en jødisk familie i Sverige, mens Davids foreldre hadde flyktet til Norge fra Litauen.

– Jeg tror farmor og farfar flyktet til Norge på slutten av 1800-tallet. Det var jo jødeforfølgelser den gang også, sier Sigurd.

David Becker kom til Skien på midten av 20-tallet for å overta en butikk i byen, «London basaren». Her solgte han klær i 1. etasje og leker i 2. etasje. David drev butikken sammen med broren Louis, som reiste rundt i Telemark og Vestfold som selger.

Selv om begge foreldrene var jødiske, var de ikke opptatt av å holde på jødiske kulturtradisjoner, forteller Sigurd.

– Og jeg er absolutt ikke noen troende jøde. Men jeg ble konfirmert i Det Mosaiske trossamfunn i Oslo.

Da Sigurd leste til konfirmasjonen, bodde han hos besteforeldrene i Oslo i et halvt år.

– Bestefaren min gikk til synagogen hver dag. Han gjorde ikke annet enn å be hele dagen, han, smiler Sigurd.

STEMPLET SOM JØDER

Nazistens frammarsj i Tyskland på 30-tallet, var ikke noe stort samtaletema hjemme hos familien Becker.

– Det var ikke noe vi diskuterte ofte. Vi var ikke opptatt av at vi var jødiske. Jeg er jo oppvokst i Skien, og opplevde aldri noen reaksjoner på at jeg var jøde. Jeg kunne leke med alle. Og når tyskerne kom, så gikk vi på ski sammen med dem nede ved Falkumselva. Jeg trodde ikke at tyskerne var farlige for oss, sier Sigurd.

Men etter hvert merket han at han at de ikke ble oppfattet som en vanlig norsk familie. 20. januar 1942 ble jødene i Norge pålagt å få legitimasjonskortene sine stemplet med en rød «J». 1536 personer fikk stemplet sine pass og legitimasjonskort.

– Jeg måtte gå til politistasjonen, hvor jeg fikk stemplet en stor «J» i legitimasjonskortet mitt. Men jeg kan ikke huske at jeg ble bekymra over det. Og jeg kan heller ikke huske at mamma og pappa snakket om å flykte fra landet, sier Sigurd.

Faren var selv i tett kontakt med motstandsbevegelsen i Skien.

– Pappa donerte penger hele tiden. Det var jevnlig en motstandsmann innom butikken for å hente penger, sier Sigurd.

Sommeren 1942 ble faren og onkelen arrestert i Skien og sendt til den tyskdrevne fangeleiren Grini. Tidligere hadde onkelen Wulf blitt arrestert i Oslo, og sendt til Grini. Han var lege, og medlem av Norges kommunistiske part.

– Pappa ble tatt av tyske soldater på motorsykkel rett ute i gata her, like ved Betanien hospital, sier Sigurd og peker ut av vinduet.

– Jeg så aldri pappa igjen etter arrestasjonen, sier han.

BLE VARSLET

Direktør ved Telemark museum, Jorunn Sem Fure, er historiker og har skrevet om 2. verdenskrig i det nylig utgitte bokverket Telemarks historie. Her omtaler hun også skjebnen til familien Becker.

– Så vidt jeg vet, var Becker-familien den eneste jødiske familien som bodde i Telemark under krigen. Men det kan ha vært flere, som levde i skjul, sier Fure.

26. oktober 1942 skulle alle mannlige jøder i Norge arrestert av det norske statspolitiet. Sigurd var da 18 år, og gikk på handelsgym i Sandefjord. 25. oktober ble han advart av en politimann i byen.

– Jeg satt på en kafé da en politimann kom bort til meg, og ba meg bli med inn på toalettet. I morgen skal alle mannlige jøder arresteres, så du må se å komme deg vekk, sa han.

Sigurd dro umiddelbart til Skien, hvor han ble tilbudt en dekkleilighet av hjemmefrontmannen Kjell Staal Eggen.

FANTASTISK INNSATS

24. november ble det sendt ut arrestordre på alle jødiske kvinner og barn.

– Politiet i Skien fikk oppdraget med å arrestere jødene. Tyskerne var opptatt av at dette skulle se ut som et norsk initiativ, men det var det ikke. Politiet var nazifisert, men beslutningskjeden startet i Berlin, sier Fure.

Moren til Sigurd ble arrestert av en politimann, men klarte å stikke av i Skiens gater. Hun gikk i skjul sammen med Sigurd. Staal Eggen sørget også for at de to andre barna, Ivar og Sonja, ble brakt i sikkerhet.

Gode hjelpere – som ikke tystet, en rekke dekkleiligheter og båtfrakt til Sverige reddet Sigurd, moren og søsknene.

– Hvordan ser du på nordmenns innsats for å hjelpe jødene?

– Fra mitt ståsted må jeg si at det var fantastisk. Kjell og flere andre hjalp oss. Kjell fikk jo medalje for dette, men det er flere som hadde fortjente det, blant andre rektoren på Tollnes skole, sier Sigurd.

– Staal Eggen sa at en Milorg-leder ville sette dere på gata?

– Jeg vet godt hvem som sa dette. Men jeg vil ikke gå inn på det, svarer Sigurd.

Seks medlemmer av familien til Sigurd Becker ble sendt til Auschwitz: far, to onkler, tante, farmor og farfar. Sigurd vet ikke hva som skjedde med dem etter at de ankom dødsleiren.

– Hørte du aldri noe mer fra dem?

– Nei? Eller, jo. Onkel Louis sendte et postkort fra Auschwitz, i 1943. Han sendte det til Randi, kjæresten i Skien. Hun jobbet som kontordame hos pappa. Det eneste som sto skrevet i kortet, var: «Jeg har det bra». Ja, det er merkelig, men det sto så i kortet, forteller Sigurd.

Undertegnede synes også ordlyden i dette postkortet virker merkelig, og spør historiker Sem Fure om saken.

– Dette er absolutt en interessant opplysning. Det ble gjort masse slike tiltak fra ledelsen i Auschwitz og de andre dødsleirene for å gi folk hjemme inntrykk av at de bare var på vanlig fangeopphold i arbeidsleire. Fangene ble rett og slett gitt kort og blyant og diktert en tekst. Forfalskede dødsattester ble også sendt hjem til familie i noen tilfeller, forteller hun.

GJENÅPNET BUTIKKEN

Etter å ha sjekket, kan hun også gi følgende opplysninger om brødrene Becker fra Skien:

«David Becker: kjøpmann, Skien, født 24.6.1898 arrestert 2.6.1942, overført til Grini – ankomst 03.06.1942, overført til Auschwitz 26. 11. 1942 (Donau). Død ved ankomst 1.12. 1942.»

«Louis Becker, kjøpmann – født i 1906, arrestert 20.06.1942, overført til Grini – derfra til Auschwitz 24.02.1943, død 10.8.1943.»

Louis Becker må altså ha skrevet postkortet i løpet av de månedene han overlevde i dødsleiren. Sigurd gjenåpnet farens butikk etter krigen. Og familien kunne igjen flytte inn i huset, som hadde vært bebodd av en norsk nazi-leder.

– Men først ble det grundig vasket av nazister, som ble hentet fra fengselet. En politimann passet på mens mamma dirigerte dem, sier Sigurd.

Da han åpnet butikken, var det en lang kø av kunder utenfor.

– Jeg måtte slippe folk inn i puljer. Jeg drev butikken på samme måte som pappa, helt til jeg gikk av med pensjon.

Av og til tenker han på familien som ble drept i Auschwitz. Han feller noen tårer når vi snakker om dem, og blir stille en stund.

- Men det var ikke noe jeg kunne gjøre med det, sier Sigurd.

Artikkeltags