Gå til sidens hovedinnhold

Bygger fylkets første halmhus

Artikkelen er over 12 år gammel

To lokale bønder skal levere det viktigste byggmaterialet til Tove Sanderhoff og Anders Sørensens nye hus, nemlig halmballer. Byggestart er planlagt i sommer.

Paret har levert byggesøknaden til Skien kommune.

- Tidligere i år fikk vi skriftlig godkjenning på at vi kan rive det gamle huset og bygge nytt. Naboene er positive, så det er bare en siste godkjenning som gjenstår.

- MORO

- Når vi forteller om halmhus til andre, ser de for seg stråhuset til de tre små grisene, humrer Anders Sørensen.

- Folk synes det er interessant og moro at vi skal bygge halmhus.

Den lille familien bor på Stulen nord for Skien. Der kjøpte de en gammel gård i november 2005. Hovedhuset er i så dårlig stand at paret kun har pusset opp det høyst nødvendige. Drømmen ble etter hvert å bygge en ny enebolig på tomta.

HALM-ARKITEKTEN

- Vi har sett gjennom de fleste ferdighuskataloger og hadde tenkt oss et sveitserhus, sier Tove Sanderhoff.

En dag kom imidlertid samboer Anders hjem med informasjon om halmhus, som han hadde hørt fra en jobbkollega. De falt for filosofien bak halmhuset, som er å skape et miljøvennlig hus med fokus på naturlige materialer og energieffektive løsninger.

I desember kom arkitekt Rolf Jacobsen, halmhusets far i Norge, til Stulen for å begynne prosessen med hustegningene.

KREVER EGENINNSATS

Det gamle huset skal rives, men først når halmhuset er ferdig bygd.

- Vi regner med å bruke rundt tre år på byggingen. Dette er ikke et ferdighus, men et bygg som krever mye egeninnsats, sier Tove Sanderhoff.

Paret føler ikke at et så langvarig byggeprosjekt er et minus. De skal bo i det gamle huset til alt er ferdig. I august kommer barn nummer to til verden.

Halmhus er blitt oppført i Norge siden 1993. Ideen er basert på gammel byggeskikk. Selv om det er oppført rundt 100 halmhus hittil i Norge, er bare rundt 20 av dem eneboliger.

LITE KJENT

- Grunnen til at ikke flere velger halmhus, tror jeg er skepsis eller at folk ikke har hørt om slike hus. Mange er nok vanemennesker og velger tradisjonelt, mener Anders Sørensen.

- Huset oppfyller kriteriene som vi legger vekt på, - at det er miljøvennlig. Bygget krever lite energi, materialene er nedbrytbare og konstruksjonen er uten giftige stoffer. I tillegg scorer halmhus godt på brannsikkerhet. I forhold til forsikring blir bygget klassifisert som murhus, forklarer husbyggerne.

KORTREIST HALM

Paret har gjort avtale med to bønder i Gjerpensdalen om levering av halmballer. Den 50 centimeter brede veggen av halmballer, tilsvarer 30 centimeter isolasjon med mineralull.

Paret forklarer at fagfolk skal engasjeres til bygging av bærekonstruksjonen, mens resten har de tenkt å utføre selv.

Taket skal være i plank, bærekonstruksjonen vil bli synlig innvendig og store vindusflater vil bidra til lys og naturlig oppvarming. Solfanger på taket vil bli koblet til vannbåren varme og varmtvann. Oppvarmingen i hoveddelen av huset, vil skje med en masseovn. Den fyres opp en til to ganger i døgnet, men fordeler likevel varmen jevnt gjennom et døgn. Ovnen vil også bidra til oppvarming av varmtvannet.

IKKE BILLIGERE

Hva huset vil koste, er ikke helt klart for husbyggerne.

- Det kommer an på løsninger inne. Vi vil for eksempel velge heltre på veggene fremfor sponplater, som har lim som gasser. Det er dessverre ikke slik at å bygge miljøvennlig koster mindre. Egeninnsatsen kan gjøre kostnadene lavere. I tillegg har vi planer om å bruke mursteinen fra pipa og tømmerveggene i det gamle huset om igjen. De innvendige veggene i halmhuset kan være i tømmer. Det er bare ytterveggene som er isolert med halm.

Paret synes prosessen hittil har gått raskt - fra de bestemte seg for halmhus i høst til tegningene var ferdige i vår. Svar på byggesøknaden venter de i løpet av juni. Halmhuset skal bygges med kjeller. Grunnflaten blir 121 kvadratmeter og vil oppfylle kravet til livsløpsbolig.