Slik unngår du vinterskader på huset

ISTAPPER, ET FARESIGNAL: Ser taket ditt slik ut om vinteren, kan det være smart å etterisolere. (Foto: SINTEF Byggforsk )

ISTAPPER, ET FARESIGNAL: Ser taket ditt slik ut om vinteren, kan det være smart å etterisolere. (Foto: SINTEF Byggforsk )

Artikkelen er over 4 år gammel

Sjekk når du bør måke og hvorfor istapper kan være et faresignal.

DEL

Hver vinter kollapser flere bygninger i Norge på grunn av snø. Et klima i endring kan gi mer våt vinternedbør og store, plutselige snømengder som mange bygninger ikke er dimensjonert for.

Jevn belastning

Følg med på eventuelle endringer i huset når det er mye snø på taket, oppfordrer seniorforsker Trond Bøhlerengen ved SINTEF Byggforsk.

Når dører og vinduer går tregt, eller du kan se nedbøyninger eller andre endringer i huset, vil det være et varsel om for høy belastning.

– Når du måker taket, bør det gjøres slik at takflatene hele tiden har mest mulig jevn belastning. Å måke ferdig én takflate før du går over mønet og måker neste flate, gir skjevbelastninger, og er mer kritisk enn en større og jevnere fordelt belastning. La det gjerne være igjen et lag med snø på takflaten, da unngår du å skade taktekningen, sier Bøhlerengen i en pressemelding.

Når bør du måke?

SINTEF Byggforsk har i samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) utarbeidet retningslinjer for når du bør vurdere å måke taket.

Ut fra når huset ditt er bygd, kan man gi noen tommelfingerregler:

  • 1949–1969: Kritisk snølast for lette takkonstruksjoner er 150 kg/m² (se tabell under for snødybde), mens tunge tak tåler noe mer.
  • 1970–1979: Kritisk snølast er rundt 150 kg/m²
  • Etter 1979: Man kan anta at kritisk snølast på tak tilsvarer de snølastene på mark som er angitt i NS 3479 (Norsk Standard) for hver kommune, dvs. vanligvis 150–350 kg/m²

Maksimal snødybde på tak før måking må iverksettes:

Snøtype og egenvekt Kritisk snølast
  150 kg/m² 250 kg/m² 350 kg/m²
Gammel snø (300 kg/m³) 0,5 m 0,8 m 1,2 m
Våt snø (400 kg/m³) 0,4 m 0,6 m 0,9 m

Ikke glem å sikre deg forsvarlig når du måker taket. Unngå i tillegg å lage renner på tvers av takfallet, siden dette kan føre til at store snømengder settes i bevegelse samtidig.

Istapper, et faresignal

Hvis det dannes store ismengder og mange, lange istapper hver vinter, er det fordi taket ikke fungerer som det skal. Da kan det lønne seg å etterisolere og hindre luftlekkasjer opp til loftet.

Is kan skade taktekningen, og ødelegge takrenner og nedløp.

TROND BØHLERENGEN, SENIORFORSKER VED SINTEF BYGGFORSK

– Is kan skade taktekningen, og ødelegge takrenner og nedløp. Isdannelser ved takfoten kan demme opp for smeltevann slik at lekkasjer oppstår. Istapper kan også gi farlig nedfall på beferdet område og dermed utgjøre fare for liv og helse, advarer Bøhlerengen.

Kan bli svært kostbart

De samlede kostnadene for hus med vinterskader kan svinge mye fra år til år, melder Tryg Forsikring.

– Milde vintre gir få skader, mens harde frostvintre kan bli svært kostbare – både for forsikringselskapene og den enkelte som rammes, sier pressekontakt Arvid Steen i forsikringsselskapet.

Spesielt viktig er det å sørge for høy nok temperatur i de rommene der vannrørene går i veggen.

UNNGÅ FROSTSKADER

  • Sjekk kjellervinduer og ventiler. Luft kort og effektivt framfor å sette vinduer på gløtt.
  • Tøm og steng vannet i utendørskranen for vinteren.
  • Hold temperaturen over 10 grader i oppholdsrom, også når du ikke er hjemme.
  • Har du rør i krypkjeller eller på kaldt loft? Forhør deg med rørlegger om isolerings- og oppvarmingsløsninger.
  • Steng hovedkranen dersom du skal reise bort i lengre perioder. Pass så på at du åpner en kran for å slippe ut oppsamlet vann.
  • Frostvæske i vannlåser hindrer frostsprengning og fordampning (tomme vannlåser kan føre til at lukt fra avløpsrøret siver inn i huset).

SLIK TINER DU FROSNE RØR:

  • Hvis du ikke allerede har stengt hovedkranen – gjør det nå. Dersom vannet får flomme fritt er du garantert fossefall når isproppen tiner i et frostsprengt rør.
  • Varm opp rommet.
  • Når du har lokalisert det frosne røret, blås gjerne på det med hårføner eller varmluftpistol, men husk kontinuerlig tilsyn.
  • Bruk av åpen varme som skibrenner og primus er livsfarlig og strengt forbudt.
  • Etter opptining åpnes hovedkranen forsiktig mens rørene kontrolleres for lekkasjer.

Kilde: Tryg Forsikring

– I tillegg til oppholdsrommene, må man ikke glemme å ha nok varme i kjellere og loftsrom, som er typiske rom hvor det går vannrør, sier Steen.

Unngå vannskader

Frost i vannrør skyldes vanligvis at rørene er uheldig plassert, for eksempel langt ut i yttervegger, i kalde kjellere og i dårlig isolerte konstruksjoner, samt på steder med kald trekk. Spesielt ved lange kuldeperioder er det viktig å være oppmerksom på disse forholdene.

– Ved lange kuldeperioder går telen dypere, og mange ellers frostfrie kjellere kan få kuldegrader. I kalde kjellerrom bør man derfor få temperaturen over på plussiden, opplyser forskningsleder Lars-Erik Fiskum ved Vannskadekontoret i en pressemelding. 

Hvis du reiser bort om høsten eller vinteren, bør hovedkrana stenges og rørene tømmes for vann.

– Dersom du ikke tømmer vannrørene, må du ha på tilstrekkelig varme for at rørene ikke skal fryse når du reiser bort, sier Fiskum.

Ikke glem ventilasjonen

Ikke steng ventiler og luftspalter helt igjen. Da blir luftskiftet i boligen fort for lite, og det hoper seg opp fukt og uheldige stoffer og gasser fra aktiviteter og omgivelser. Utilstrekkelig ventilasjon gir dårlig inneklima, og kan medføre fuktskader og helseproblemer.

– Innvendig kondens på vinduene indikerer for lite ventilasjon i forhold til fuktbelastningen. Man kan også få kondens og soppvekst på innvendig side av dårlig isolerte yttervegger bak møbler og skap, sier sjefforsker Mads Mysen ved SINTEF Byggforsk, og legger til:

– Ser du slike indikasjoner, er det viktig å unngå innvendig tørking av klær og annen unødvendig fuktbelastning. Hold ventilene åpne også om vinteren, og la vifter gå som de skal.

Artikkeltags