Nasjonal samlings historie i Telemark i ny bok

PÅ TUR: Quisling med frue på propagandatur i Telemark i 1936 med blant andre NS-medlemmer fra Grenland.

PÅ TUR: Quisling med frue på propagandatur i Telemark i 1936 med blant andre NS-medlemmer fra Grenland. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

BØ: Den 38. utgaven av Telemark historie er med ett unntak viet til Nasjonal samlings historie i Telemark.

DEL

Telemark historielags 2017-årbok heter i år «NS i Telemark» og det er professorene Ellen Schrumpf og Nils Ivar Agøy, ved Høgskolen i Sørøst-Norge i Bø, som er bokas redaktører.

– Boka handler i år i all hovedsak om NS i Telemark – vi presenterer en omfattende og samlet oversikt som ikke er presentert tidligere, sier Schrumpf.

– I år er vi litt stolte og fornøyde over at vi har klart å få til en tematisk helhet i årboka. Praktisk talt alt handler om NS – som blir belyst fra en rekke synsvinkler, sier Agøy.

NS I TELEMARK: Ellen Schrumpf og Nils Ivar Agøy er bokas redaktører.

NS I TELEMARK: Ellen Schrumpf og Nils Ivar Agøy er bokas redaktører. Foto:

Fremdeles følelsesladet

Bokas tema er et resultat av tidligere NS-seminarer ved Telemark museum i Skien våren 2017. Det viste seg å fremdeles være en voldsom interesse for temaet – mange som tok turen fikk faktisk ikke plass i Brekkeparken kafé. Nå kommer alt og mer til i bokform.

– Vi regner derfor med at det vil være spesiell stor interesse for årets årbok, sier Schrumpf.

Fakta

NS I TELEMARK: Dette er kapitlene i «NS i Telemark»:

Vidkun Quisling – fra Telemarks bygder til Russlands sletter - av Hans Fredrik Dahl.

Den nasjonalsosialistiske rørsla i bygd og by i Telemark før andre verdskrig - av  Olav Rovde.

NS i byer og bygder 1940–1945 - av Ingvar Skobba.

Da Nasjonal Samling sin fylkesførar i Telemark Olav Dalen frå Kviteseid sette opp ei «gisselliste» over motstandarar av Nasjonal Samling - av Ingvar Skobba.

Antisemittisme i Telemark i ord og gjerning - av Kjetil Braut Simonsen.

Et mysterium at det kunne gå: Porsgrunn høgre skole under andre verdskrig - av Helge Mæland.

Steinar Klevar: Hvem var han egentlig? - av Sunniva Anlaug Klevar Sørby.

Quislings gyngehest – om kollektivt ubehag på museum - av Synne Asprusten.

«Ved Ungdoms Tiid Du agtelse af Ældre vandt» - av Per Terje Norheim.

– NS er fremdeles et sårt punkt for mange. Vi fokuserer litt på det i boka – at temaet er følelsesladet. I 2007/2008 hadde Telemark museum en utstilling om Quisling. Det ble det kontroverser av – at man viste flere sider av ham enn at han bare var NS-fører og forræder. Debatten som oppsto den gang er tatt med i boka, sier Agøy.

PARADE: Parade av 8. hirdkompani i Skien. Bildet er tatt i april 1941.

PARADE: Parade av 8. hirdkompani i Skien. Bildet er tatt i april 1941. Foto:

Ny generasjon lurer

Schrumpf og Agøy trekker også frem en av artiklene skrevet av 20 år gamle Sunniva Anlaug Klevar Sørby. Den omtaler hennes oldefar Steinar Klevar, som fikk høye tillitsverv i NS og var partiets bondeideolog. På den andre siden hadde Sørby en annen oldefar – som var motstandsmann. I artikkelen «Steinar Klevar: Hvem var han egentlig?» skriver hun om oppvekst, familieliv og andre sider av NS-lederen.

1933: Stortingsvalget i 1933 viste at NS og Bygdefolket (NS-Bf) var populære i Hjartdal, Seljord, Bø og Kviteseid.

1933: Stortingsvalget i 1933 viste at NS og Bygdefolket (NS-Bf) var populære i Hjartdal, Seljord, Bø og Kviteseid. Foto:

Årboka tar ikke sikte på å skildre okkupasjonstiden i hele sin bredde, men retter oppmerksomheten mot den politiske bevegelsen som valgte å støtte opp om den tyske okkupasjonsmakten.

– Krigen er selvsagt et dramatisk avsnitt i norsk historie. Det handler om okkupasjon, motstandskamp og svik, om fangenskap, deportasjoner, lidelse og død. Nå er generasjonen som opplevde krigen selv – i hvert fall som voksne – i ferd med å dø ut. Men det viser seg at interessen for krigen ikke dør ut med den. Generasjonene av barn, barnebarn og oldebarn spør seg hva far eller mor, besteforeldre eller oldeforeldre gjorde under krigen. Deltok de, og hvilken side sto de eventuelt på? Samtidig åpner den tidsmessige avstanden et rom for å fortolke begivenhetene på andre og mer nyanserte måter enn den sterkt polariserte og svart-hvitthistorien som ble skrevet i tiden etter krigen, skriver Schrumpf og Agøy i bokas forord.

Artikkeltags