«Kjære pakkekalender-mamma. Du gjør meg helt svett»

En dag tror Line Victoria Husby-Sørensen at den rimelige sjokoladekalenderen vil bli trendy igjen.

En dag tror Line Victoria Husby-Sørensen at den rimelige sjokoladekalenderen vil bli trendy igjen. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

SKIEN/STATHELLE: Sosiale medier florerer med flotte pakkekalendere nå før jul. Det har fått bloggeren Line Victoria Husby-Sørensen til å ta et oppgjør med pakkehysteriet.

DEL

I forrige uke delte bloggeren og småbarnsmoren, Line Victoria Husby-Sørensen, ut et innlegget om pakkekalendere. I innlegget skriver hun blant annet at hun synes dette med pakkekalendere har tatt helt av.

«Vi bruker mange tusen kroner i november for å lage den flotteste kalenderen til barna for at de skal glede seg over en pakke hver eneste dag».

«Hva skjedde med sjokoladekalenderen til 10-15 spenn liksom?».

Tirsdag denne uken endte det med at Husby-Sørensen var live på Nyhetskanalen og snakket om presset med å lage de flotteste pakkekalenderne. Til TA forteller hun at innlegget har fått reaksjoner fra flere.

Det er de som lager de flotte pakkekalenderne som reagerer mest. Og det er ikke det at jeg sier det er galt. Har man tid og energi til det, så er jo det flott. Men det er også helt greit å ikke gjøre det også, poengterer hun overfor TA og legger til at en av leserne hadde brukt 800 kroner på sløyfebånd til pakkekalenderen.

– Jeg selv, jugde om hva jeg fikk i pakkekalenderen. Jeg fikk sjokoladekalender og det har fungert helt fint det også.

– Bruk tid på barna

Men småbarnsmoren har også fått flere gode tips til alternative pakkekalendere som ikke trenger å koste stort.

En fortalte at hun lånte 24 bøker fra biblioteket. En annen fortalte om forskjellige opplevelser man kan gjøre med barna, som: «I dag skal vi lage pepperkaker»eller «i dag skal vi gå en tur», og det er jo dødshyggelig, forteller Husby-Sørensen.

Les blogginnlegget til Line Victoria Husby-Sørensen under:

Kjære Pakkekalender-mamma. Du gjør meg helt svett

Nå er det veldig snart jul igjen, og det er en høytid mange ser frem til. Tiden frem til jul er også et høydepunkt for mange. Du skjønner, handelsstanden tjener nemlig vanvittig mye penger på den hysteriske mammaen som har sett på sosiale medier at personlig julekalendergave er THA THING hvis du skal stille i kategorien «Verdens beste mamma» på den årlige mammaprisutdelingen. (En mammaprisutdeling som forøvrig foregår i sosiale medier. Egentlig ikke en prisutdeling heller, men en slags ekstrem-rosing av hverandres supemamma-resultater når bilder av de håpefulle foran mangetusenkroners-julekalenderen. «-Ååå, så flink du er, supermamma, herlig, heldige barna - verdens heldigste barn!» Facebook og Instagram lyyyser opp av blinkende, stolte mammaøyeblikk. #lagaselv #stolt #verdensbestemamma

Og så sitter noen av oss andre der og bare «WHAT»? Hva skjedde med sjokoladekalenderen til 10-15 spenn liksom? Var den ikke grei nok den eller? Så kommer ungene på skolen og skal fortelle hverandre hva de fikk i kalenderen denne dagen. Noen fikk fotballsokker. Andre fikk tøffe hårstrikk. Noen fikk barneparfyme. Noen fikk en stor pose hjemmelaget godterier. En fikk en ut liten sjokoladebit formet som en julenisse fra en papptavle. «Bare en sjokoladebit?» Ja. Bare det. Stakkars deg.

Jeg må ærlig innrømme at jeg syns det har tatt HELT av når det kommer til pakkekalendere til barna. Vi bruker mange tusen kroner i november for å lage den flotteste kalenderen til barna for at de skal glede seg over en pakke hver eneste dag. DYRE gaver. Faktisk la jeg merke til at noen kjøper bokser og stativ til julekalenderen til mangfoldige hundrelapper. Og selve kalenderoppsettet skal du aller helst ha brukt flere timer på å lage - pimpet med mose, glitter, pinner og steiner du har funnet i fjæra - klistermerker, brukt limpistol flittig, sløyfebånd til 50 kroner meter`n og JADDA - i luke nr. 24 ligger den gjeveste og flotteste gaven; gjerne skisko som passer til skiene som kommer under juletreet senere den kvelden. 

Torben har laget julekalender til meg en gang. Hans julekalender var en p-pille i 24 brune poser med klistermerketall på. «Så husker du å ta de.» Jeg har gitt Torben julekalender også. 24 flotte øl av forskjellige typer. Han ble kjempeglad! Jeg ble veldig blakk. I år må han kjøpe den selv.

"-Det enkleste er som regel det beste!" sa Torben og la en p-pille i hver pose og klistret tall på."

Da jeg var liten drittunge hadde vi julekalender i klasserommet. Alle barna måtte ta med en gave til maks 20 kroner. Alle gavene hang på en snor, og alle ønsket seg egentlig gaven til Siv og Stine - for alle visste at mammaen til Siv og Stine lagde eller kjøpte de beste gavene til julekalenderen. Jeg, hol og ekstremt godterisjuk som ingen annen 9-åring i mils omkrets, gikk ALLTID for den største pakken på snora. Jeg ble helt fra meg av sorg da jeg oppdaget at pakken (en stor pappeske som måtte stå på gulvet på grunn av tyngden) jeg hadde nappet ned fra snora oppe ved tavla inneholdt 2 kilo poteter. Beate poteter. Fordi Stian i klassen min var forelsket i Beate på trinnet over oss, og hadde kjøpt Beate poteter til julekalenderen. Jeg var helt fra meg av sorg. Da vi skulle tenne lys og synge adventssang i klassens time satt jeg å knasket på rå Beate poteter. Jeg lærte da at den største gaven som regel ikke er den beste. Og så fikk jeg meg en real, velfortjent smekk. Forøvrig kan jeg også meddele at jeg allerede dag 1 i adventstiden spiste opp alle lukene i julekalenderen min i smug. Jeg klarte nemlig ikke styre meg. Men det er meg da. 

Tilbake til julekalendrene vi lager i disse dager. Det store internettet er fullt av «DIY» (Do It Yourself)-prosjekter som skal gi mammaen tips til hvordan lage den mest spektakulære adventskalenderen som vil imponere stort blant vennene (og ikke minst de andre mødrene) dine på Fejs. Om nøyaktig 2 uker kommer det til å flomme over av skrytebilder på Facebook og Instagram av lykkelige unger som blir presentert foran den fantastiske adventskalenderen som har kostet blod, svette og tårer for mamsen som har blakket seg på noe som tar mer plass i stua enn noe annet møbel. #barnaglederseg #lykkepåjord #verdensbestemamma

Så sitter jeg her da. Og lurer på hva jeg skal gjøre. Nå er Maren riktignok bare 8 måneder og ser nok verken glede eller behov for adventskalender. Men det er vel bare dette året jeg kan snike meg unna. Så allerede nå må jeg i tenkeboksen på hva jeg skal gjøre neste år og i maaange år fremover. Skal jeg gi en sjokoladekalender slik som jeg og faren hennes fikk da vi var yngre? Eller skal jeg la meg overbevise av alle supermammaene der ute og lage en helt sinnsyk adventskalender til mange tusen kroner? 

Jeg likte forslaget til ei venninne av meg. Hun putter gavekort, aktiviteter og opplevelser i kalenderen til barna. «Velg middagen idag» og «1 ekstra eventyr/sang til leggestunden», "I dag skal vi gå tur på Tangen Fort» Kanskje det finnes en sjokoladebit innimellom eller en kjærlighet på pinne. Barna er superhappy. Adventskalenderen gir barna minner og opplevelser innenfor rimelighetens grenser - og får mye mer i den kulturelle og mentale ryggsekken enn de som kommer på skolen med nye fotballsokker i pakkekalenderen. 

Glemmer aldri mammaen jeg møtte på butikken sent på kvelden 31. november i fjor. Hun halset rundt i butikken for å finne 4 enkle sjokoladejulekalendere rett før stengetid. (De til 20 kroner per stk.) Oppgitt over å ha utsatt kjøpet til aller siste liten, måtte hun plukke med seg 4 stk av den dyreste julekalenderen som stod igjen der ved kassa. 300 kroner per stk. 1200 kroner for 4 julekalendere. Hun så riiiiimelig oppgitt ut. Bannet selvsagt litt for å være så sent ute og at alt var utsolgt, men at det i det hele tatt skulle fantes sjokoladekalendere til 300 spenn per stykk er jo helt hinsides. «Neste år skal jeg lære barna mine at det beste som regel er gratis! Hvis jeg får tid til det!» Jeg lo nervøst sammen med henne. Stor der den gangen med min store høygravidmage og visste at det en gang ble min tur til å bukke under for det store julekalender-presset. 

Jeg sier ikke at jeg er gjerrig. Eller ikke har tid til å lage den ultimate adventskalenderen. Jeg vil bare lære datteren min i fremtiden at man ikke trenger å ta helt av for å glede noen. Faktisk vil jeg lære datteren min å bli utrolig glad for en liten sjokoladebit midt i uken nesten hver dag i desember. Eller se lykken i øynene hennes når jeg leser fra en lapp i kalenderen hennes at vi skal lage pepperkaker når hun kommer hjem fra barnehagen eller skolen. Det store julekalenderpresset finnes ikke bare blant barna når de kommer på skolen for å fortelle hva de fikk i pakkekalenderen - men også mellom oss mødre. Det virker som det er om å gjøre å bruke mest mulig tid, energi og penger på den jævla julekalenderen. Og det virker som man ikke engang gjør det for barnas skyld, men for sin egen følgerskare på sosiale medier. #sehvajegharklart #verdensbestemamma #momoftheyear

Det man glemmer er at all den tiden du brukte på å løpe rundt i alle disse butikkene for å kjøpe sløyfebånd, klistermerker og 24 stk gaver (eller 72 gaver, for de 3 barn), plukke drivved, steiner og all den tiden og kveldene du lå på knærne på gulvet dagene før 1.desember for å pakke inn, pynte og henge opp (og dokumentere alt på Fejs) er den tid du burde brukt på viktigere ting. Ditt viktigste oppdrag i november bør ikke være å presentere verdens beste julekalender 1.desember for vennene dine på facebook. 

Senk skuldrene og kjøp en sjokkiskalender til 20 spenn. Og fortell barna dine at det er helt greit det også. Tilbring den ekstra tiden du får til overs med barna dine. God adventstid når den kommer!

Artikkeltags