Gå til sidens hovedinnhold

Bli agent Bånd på nettet

Artikkelen er over 14 år gammel

Er du sinna fordi du ikke får tilgang til bredbånd, eller syns du har gørrtreig oppkobling? Da kan du selv påvirke din egen nettframtid.

Ved å registre behovet ditt - på nettet - innen 11. juli, styrker du grunnlaget for at hele Telemark blir bredbåndlagt så fort som mulig.

2008-HÅP

Stoltenberg-regjeringen klarer ikke å innfri målet om at hele Norge - fra innerste bakgård i storbyene til den ytterste utpost - skal ha høyhastighets internettilgang i 2007. Men i 2008 kan alle telemarkinger som ønsker det kunne koble seg opp.

Det håper i det minste de lokale prosjektlederne, IKT-sjef Torgeir Selle i Telemark fylkeskommune og drangedalsrådmann Jostein Harm, bredbåndtalsmann for det interkommunale Grenlandssamarbeidet.

TRENGER FAKTA

Kommunene får statsstøtte til bredbåndsutbyggingen som skjer i regi av de private nettaktørene, på vanlig anbudsbasis.

I august sender Telemark fylkeskommune en fellessøknad til Norges forskningsråds Høykom, organet for bredbåndutbyggingen i Norge.

Får å få best mulig underlag for pengesøknaden, vil Selle og Harm vite mer om det reelle behovet. Derfor ber de alle som ønsker tilgang å registrere seg. Det kan skje på nettet, via kommunenes hjemmesider, eller ved de kommunale servicesentrene. Man kan også ringe dit og få tilsendt det aktuelle skjemaet.

Noen, for eksempel i Skien, tar imot registreringer direkte på telefon.

SILJAN BEST

I Telemark er det bare vesle Siljan som nå har tilnærmet full dekning for alle hustander, virksomheter og i kommuneapparatet. Fylket ligger trolig midt på treet i landssammenheng, sier Selle.

BY OG LAND

Behovet for raske internettlinjer er udiskutabelt. Både innbyggerne, det offentlige, skoleverket og næringslivet blir mer og mer avhengige av det elektroniske veinettet. Derfor må også kommunene være villige til å bidra i utbyggingen, sa porsgrunnsordfører Øystein Beyer på pressekonferansen om den kommende kartleggingen.

Det er ikke er ikke bare distrikts-Noreg det handler om. Også i byene og i byutkantene er det mange «svarte hull», påpekte varaordfører Heidi Hamadi i Skien.

PRIS-LIKHET

Ifølge prosjektarbeiderne Selle og Harm er det en forutsetning i den statlige offensiven at prisnivået skal være noen lunde likt, uavhengig av hvor sentralt eller isolert man bor.

Så blir det i neste omgang en dragkamp mellom de private utbyggerne og det offentlige om hvem som skal ta utjevningskostnadene.

Rådmann Harm i Drangedal håper at det offentlige benytter offensiven til å sikre seg eierkontroll over den mer og mer livsnødvendige infrastrukturen.

RASKT OG RASKT&

Utbyggings-koordinatoren Høykom definerer for øyeblikket bredbånd som minimum 600 kBits/sek. Det er ganske treigt.

De fleste mener at hastigheter over to megabits per sekund begge veier er ekte bredbånd.

Bånd, bits, bytes, kilo og mega. Det er gresk for folk flest. Men kilo er hundre. En bit er betegnelsen på datakommunikasjonens grunnleggende språk en eller null. Bit er den minste dataenheten.

Et tastaturtegn er på 8 bits. Så måles altså linjekapasitet i bits per sekund, i bolker. Kilobits, megabits (en million) eller gigabits (en milliard).

600 kBits/s tilsvarer altså 7500 tastaturtegn per sekund. Skjønner?