Gå til sidens hovedinnhold

Førskolelærer mener reglene i norske barnehager er for strenge: - Vi risikerer å miste minoritetsbarna

Artikkelen er over 4 år gammel

- De strenge reglene i norske barnehager gjør at vi risikerer å miste minoritetsbarna ut av fellesskapet.

NETTAVISEN: – Normen i dag er veldig smal. Ulike kulturer har ulike ritualer, og i leken, for eksempel, tas det ofte utgangspunkt i vestlige ritualer, sier høyskolelektor Katrine Giæver til Nettavisen.

Hun sikter til at lekematerialer, regler og rutiner i norske barnehager ofte er bygget på tradisjoner og mønstre kjent for majoritetsbarna.

– Det forventes for ofte at minoritetsbarna skal skli rett inn i den norske normen i barnehagen. Barnehagelæringen bør være rausere i formen, uten så «strenge regler». I tillegg bør det ligge en forståelse i bunn om at ting er forskjellig, sier Katrine Giæver til Nettavisen.

– Alle barn skal få anledning til å ytre seg

Giæver er klar på at det er systemet som må endres og at innholdet for barnehagene bør være mindre regelstyrt.

– Med bevissthet rundt forskjellene i kulturer, kan man utvikle innholdet i barnehagen på en bedre måte. Den smale normen vi nå ser i mange barnehager kan gjøre mange av minoritetsbarna stresset, og er man stresset – da rekker man ikke å lære like mye.

– Hva bør gjøres?

– Systemet må endres. Mange barnehager er bevisst på dette allerede, mens andre trenger mer fokus på aktiviteter der man i større grad kan bruke kroppsspråk, i tillegg til estetiske aktiviteter som inkluderer alle. Som å bruke musikk, tegne, male og drive med formingsaktiviteter.

 – Minoritetsbarna må kjempe mer

Giæver har vært førskolelærer i snart 30 år, hun har jobbet ti år i barnehage og holder nå på med en doktorgrad om danningsprosesser i flerkulturelle barnehager.

– Jeg er akkurat ferdig med feltarbeid i tre barnehager og det jeg har sett til nå er at mange av barnehagene ofte tar utgangspunkt i den samme modellen for læring, og dette gir barna som er vant med dette ritualet et fortrinn. De som ikke er vant til modellen må kjempe mer, men allikevel forventes det ofte at alle barna mestrer det samme.

Konsekvensene av at normen er for smal i norske barnehager er mange, mener Giæver.

   – Alle har rett til å delta og føle tilhørighet til det norske samfunnet. Hvis barnehagens innhold ekskluderer noen barn, risikerer vi å miste dem ut av fellesskapet, sier Giæver.

Hun mener vi da mister verdifulle ressurser, og risikerer at det utvikles alternative fellesskap som kanskje ikke er like konstruktive.

 – I rammeplanen for barnehager står det blant annet at barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. Alle barn skal kunne få oppleve demokratisk deltakelse ved å bidra og medvirke til barnehagens innhold, uavhengig av kommunikasjonsevner og språklige ferdigheter.

– Lettere å møte en verden som er kjent fra før

I et foredrag i forbindelse med Foreldrekonferansen «Inkludering i barnehagen» snakket Katrine Giæver om inkludering og ekskludering i den flerkulturelle barnehagen.

Hun fortalte at mange etnisk norske barn har de samme rutinene i en hverdag, men at rutinene kan være helt annerledes for minoritetsbarna.

Leggerutiner, for eksempel.

 – Kveldsmat, stell, lese på senga og nattasang. Er det noen som kjenner seg igjen? spurte hun en fullsatt sal.

Poenget hennes er at disse rutinene ofte dras inn i leken i barnehagen og barna som gjenkjenner dette får da et fortrinn og kan lettere dominere leken.

 – Det er klart det er lettere å møte en verden som er kjent fra før. Mange av minoritetsbarna er kanskje ikke vant til de samme rutinene, kanskje synger de ikke nattasanger eller de synger kanskje ikke de samme sangene. Derfor er det viktig at de ansatte i barnehagen er bevisst på forskjelligheten, sier hun.

Tidligere studier bekrefter det Giæver snakker om. Nemlig at mange av minoritetsbarna må kjempe mer i sin barnehagehverdag, at det gjøres ubevisst forskjell på minoritetsbarn og majoritetsbarn i barnehagen, og at de majoritetsspråklige barna kommer heldigst ut.

Mest kjent er den danske forskeren Charlotte Palludan og boken «Børnehaven gjør en forskel» som kom ut i 2005. Hennes forsking viser at majoritetsspråklige barn blir møtt mer likeverdig av personalet i barnehagen enn minoritetsbarn.

– Mangfold har liten innvirkning på innholdet

Forsker Berit Zachrisen ved Universitetet i Stavanger har forsket på lek, og hennes forsking viser at majoritetsspråklige barn har bedre muligheter til å posisjonere seg i lek. I 2015 ble hennes forsking publisert av Universitetsforlaget i boka «Like muligheter i lek?»

Zachrisen mener det ikke er et enkelt svar på hvordan barnehagene kan jobbe bedre, men mener det handler om å forsøke å skape et pedagogisk miljø hvor barna med minoritetsspråklig bakgrunn gis muligheter til å framstå som kompetente og interessante samhandlingspartnere for de andre barna.

 – Mange studier viser at til tross for at barnehager har barnegrupper preget av språklig og kulturelt mangfold, får dette liten innvirkning på valg av innhold, metoder og materiell i formelle og uformelle samspillsituasjoner, sier hun til Nettavisen.

 – Gjør det til noe alminnelig

Zachrisen mener man bør synliggjøre kompetansen og kunnskapen til barna med minoritetsspråklig bakgrunn i hverdagen, slik at de trer tydeligere fram i barnegruppa.

 – Man kan også løfte fram og reflektere, sammen med barna, likheter og ulikheter mellom oss mennesker og gjøre det til noe alminnelig. I tillegg er det viktig å aktivt støtte opp om likeverdige interetniske samspill mellom barna i hverdagen.

Hun forteller at det kan handle om å hjelpe barna til å etablere turtaking, skape et felles kunnskapsgrunnlag i barnegruppa som alle kan leke ut fra eller gå inn i leken sammen med barna og støtte etableringen av likeverdige posisjoner.

«Se, hun har med kjeks!»

Normene og rutinene hun snakker om i en barnehage kan være helt enkle ting som at «alle» kler ungene i ull og utedress når barn skal på tur med barnehagen, at det ikke er lov med kjeks i matpakka eller at det velges ut tema og bøker som ofte er kjent for mange av de majoritetsspråklige, forklarer hun.

 – I en annen kultur så kan det være vanlig å forbinde en tur med å ha på seg fine klær, for eksempel kjole. Det kan også være mer vanlig at kjeks ikke blir sett på som «Nei-mat». Det er selvsagt helt greit at man ikke skal ha med kjeks i matpakka eller gå i kjole på tur, av praktiske årsaker, men det kan allikevel være lurt å være bevisst forskjelligheten, mener hun.

Hun trekker fram et eksempel fra sine feltstudier i en barnehage:

Ett av de minoritetsspråklige barna hadde kjeks i matboksen. Dette påpekte de andre barna.

 – Barnehagelæreren kom i en vanskelig konflikt fordi mange kommuner har innført forbud mot det som sett med norske øyne defineres som «usunn mat». Disse reglene er ofte rigide, og jo mer rigide reglene framstår, jo lettere er det å gjøre «feil».

 – Kan gå glipp av mange gode historier

Minoritetsspråklige barn kan også lide under at de ikke får uttrykt seg eller kan stå utenfor leken på grunn av manglende språkkunnskaper.

Giæver mener det selvsagt er viktig at minoritetsspråklige barn lærer seg norsk og at det først og fremst skal snakkes norsk i barnehagen.

 – Men føler man seg inkludert i lek, er det mest sannsynlig lettere å lære seg norsk også.

– Man bør også være klar over at når det ikke er lov å snakke noe annet enn norsk i barnehagen, går man kanskje glipp av mange gode historier fra barn, som kunne vært en berikelse for alle.

Giæver er opptatt av at det er systemet som må gjøres noe med, ikke de ansatte.

 – De ansatte gjør mye for å inkludere barna, men de strander ofte i et system som er tilpasset majoriteten, sier hun.

Utdanningsdirektoratet (Udir) har ansvaret for utviklingen av barnehagene i Norge og seniorrådgiver i avdeling for forsking i Udir, Ida Erstad, mener Katrine Giæver sine funn grenser opp mot flere komplekse tema.

 – Nå skal det forskes på hvordan barnehagene håndterer mangfold og gjensidig respekt, forteller Ida Erstad i Udir.

 – Funn fra forskingsprosjektet «Gode barnehager for barn i Norge», som er et stort prosjekt som følger 1200 barn i barnehagen, viser at det er til dels store kvalitetsforskjeller i barnehager i Norge, sier Erstad til Nettavisen.

Hun mener det vil være forskjeller på hvordan ansatte i barnehagen møter ulike typer barn og foreldre.

 – Vi vet fra andre barnehager at ansatte involverer barn og foreldre med migrasjonsbakgrunn i feiring av ulike høytider, og trekker fram barns ulike erfaringer og opplevelser som utgangspunkt i etablering av fellesskap i barnehagen. Det er variasjoner i barnehage-Norge også på dette området.

Hva skjer i praksis?

Utdanningsdirektoratet har nylig etablert et fem år langt forskingsprogram som skal undersøke implementeringen av rammeplanen for barnehagen. Programmet skal utforske hvordan rammeplanen følges opp i barnehagene gjennom praksis.

 – Det vil her være aktuelt å utforske hvordan barnehagene håndterer mangfold og gjensidig respekt, i tillegg til tema som barns medvirkning, slik det kommer til uttrykk i rammeplanen, sier Erstad til Nettavisen.