30 år med «hystfezt» i skiens vennskapsby

DANS: Lance Tørressen er født i New York men bor i Lindesnes og er den perfekte frontfigur for Lindesnes trekkspillklubb i USA, når de spiller opp til dans.

DANS: Lance Tørressen er født i New York men bor i Lindesnes og er den perfekte frontfigur for Lindesnes trekkspillklubb i USA, når de spiller opp til dans. Foto:

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Skiens vennskapsby i Nord-Dakota feiret i helgen og forrige uke 30-årsjubileet for USAs største skandinavia-festival, «Norsk Høstfest». Det som startet som en liten lokal fest har vokst til en turistmagnet med titusenvis av tilreisende norgesvenner - og kongelig besøk.

DEL

Skien har en søsterby på den amerikanske prærien. Minot er en liten by i Nord-Dakota med 35 000 innbyggere. Vanligivis er det en glemt, lat og stille liten by på den nordlige prærie, men én uke i året snus byen på hodet. Da arrangeres USAs største skandinaviske festival, «Norsk Høstfest».

I år rundet høstfesten 30 år og trakk 60 000 deltakere, fra hele USA, fra Canada og til og med fra Skien og Norge. Reportoaret var stjernespekket. Sissel Kyrkjebø holdt lørdagskonserten og Bill Cosby underholdt. Selv prinsesse Astrid kom ens ærend for å kaste glans over 30-årsjubileet, og Johan Olav Koss kom for å be norsk-amerikanerne bidra til årets tv-aksjonen.

Se bildene fra festivalen her!

FRA DUGNAD TIL GALLA
En av veteranene som besøker festivalen er skuespilleren Rolf Stang fra Illinois. Stang bor i New York og har lært seg norsk på egen hånd. Han har kommet til Norsk Høstfest i mange år, helt siden oppstarten i 1977.

– Det er fantastisk å se hva denne festivalen har blitt til over årene, sier han til TA.

– De som startet som et lite dugnadsprosjekt i dag er blitt et arrangement som drar titusener med besøkende, sier han. Alle hoteller er sprengt, og rom må bestilles et år i forveien.

Ifølge Stang legger turistene igjen over ni millioner dollar i løpet av en uke med konserter, mat og markedshaller.

For rosemaler JoAnn Copeland, som reiser fra festival til festival med sine norske rosemalerier, er Norsk Høstfest årets mest innbringende show.

For det er i markedsbodene på høstfesten man finner norskhet - norskere enn Norge. «First Lutheran Lutefisk». «Presbyterian Rømmegrøt». Telemarksbunadsrosjer til bunader, rosemalte fjøler og treutskjæringstroll, lueskofter, Mills kaviar og Freia melkesjokolade. Og Skien.

EGEN STAND
Skien har egen stand på høstfesten, for å lokke til seg turister og skape interesse for søsterbyen. Et stort Norgeskart er brettet utover standen sammen med kommunevåpenet. På kartet kan interesserte finne Skien, og skjemaer for å søke etter røtter i Telemark Heritage Project ligger fremme. Turistkontoret i Telemark håper lokke til seg amerikanere som finner røtter i Telemark.

Cody Eisenbaum og kona Juli er blant de besøkende til standen.

– Where is Skien on the map? Spør de, og får svar. De kunne godt tenke seg å dra til Norge, men først må Cody til Tyskland, for det er der han har sine røtter. July har allerede lett etter sine røtter, i Italia.

NORSKE RØTTER
Amerikanerne er ekstrem opptatt av hvor de kommer fra, og en tredjedel av Nord-Dakota finner dem i Norge.

I Minot er hele 40 prosent av skandinavisk herkomst. Byen ble stiftet av en nordmann, og gravsteinene på bykirkegården og på prærien bærer norske eller norsk-aktige navn. Et av dem er Sondre Nordheim, som emigrerte til Midtvesten fra Telemark og endte sine dager på flatmark. Rundt 800 000 nordmenn emigrerte til USA før første verdenskrig, og ble forfedre til rundt fire-fem millioner norsk-amerikanere.

Det var sjansen til å gå i fotsporene til emigrantene som lokket Olaug Knutsland fra Tromsø og ektemannen til Høstfest helt fra Norge. De reiser hit med «Amerikabussen»; en norsk busstur som kjører USA fra østkyst til vestkyst med Norsk Høstfest som et av stoppestedene i det «norske Midtvesten», sammen med andre mer amerikanske «sights» som Chicago, New York, San Fransisco og Mount Rushmore. Turen ble portrettert på NRK i fjor, da det var den første norske buss som krysset USA, og Olaug var blant de mange som ble bitt av USA-basillen og ville se det hele med egne øyne.

– Vi kom mest innom bare for å se. Vi trodde vi skulle bli to timer, men vi ble hele dagen og hele kvelden. Det er så lett å komme i prat med amerikanerne vi møter. I tillegg har de den samme gode dansemusikken. Det blir nesten som hjemme, sier Olaug, som synes det var moro å se ting så norske så langt hjemmefra.

UNGARN
Likevel er ikke alt hundre prosent norsk. Polske pølser for eksempel. Dalarne-hester. Svensk godteri. I USA er det litt flytende hva som er norsk. Mange av de tilreisende aner ikke en gang hvor Norge ligger. Lila Briggs fra Sør-Dakota har kommet hele veien fra Pierre i Sør-Dakota.

– Norge? Nei jeg vet ikke så mye, unnskylder hun seg.

– Noe må du vel ha hørt?

– Jo, da. Nå kom jeg på det. Vi hadde et pizzabud her om dagen som sa at Lajla var et vanlig navn der. I Ungarn altså. Dere har en dronning også har jeg hørt? TA spurte ikke om hun kjente Skien.

Artikkeltags